Når medisiner mot psykiske lidelser kan gjøre mer skade enn nytte

I en tid med økende psykisk helsepress, er det fristende å søke raske løsninger. Men selvmedikasjon med reseptbelagte legemidler uten faglig overvåkning kan ha alvorlige konsekvenser. Over 4% av befolkningen i visse regioner lider av alvorlige psykiske lidelser, og mange går til ureseptede kilder.

Beroligende og sovemidler (benzodiazepiner)

Ca. 15,6% har brukt disse for angst, og 39% av dem daglig. Vanlige preparater: diazepam (Valium), alprazolam (Xanax), lorazepam. Risikoer ved langvarig bruk:

• Avhengighet og avhengighetssyndrom ved avslutning
• Kognitiv påvirkning, minnetap, dalsyhet
• Økt risiko for fall og ulykker (spesielt eldre)
• Leverpåvirkning, allergiske reaksjoner, pusteproblemer
• Paradokske reaksjoner: økt angst, agressivitet

Antipsykotika

Disse brukes til alvorlige lidelser som schizofreni, men feildiagnostisering skjer. Folk med angst eller andre lidelser kan feilaktig tro de har schizofreni og bruke antipsykotika. Bivirkninger kan inkludere:

• Nevrologiske skader: tardiv dyskinesi (uavhengige bevegelser), parkinsonisme
• Muskulær stivhet, tretthet
• Metabolske endringer: vektøkning, diabetes risiko
• Studier viser 36% av Parkinson-pasienter har brukt antipsykotika tidligere

Viktig melding

Disse medisinene har sin plass – under faglig overvåkning, riktig diagnostikk og tidsbegrenset bruk. De gir ofte midlertidig lettelse, men langvarig uovervåket bruk kan skape nye, alvorlige helseproblemer.

Hvis du opplever angst, hallusinasjoner eller andre psykiatriske symptomer: kontakt en psykiater eller lege. En grundig utredning sikrer riktig behandling – som kan inkludere medisiner, men da med rette indikasjoner, dosering og oppfølging. Selvmedikasjon er aldri løsningen.