Keloid-ar: Hvorfor de oppstår, og hvordan behandle dem effektivt
Hva er en keloid-ar?
En keloid er en *godartet, men progresiv* bindevevsvokst som vokser *utover* den opprinnelige sårgrensen. I motsetning til hypertrof ar (som forblir innenfor såret og regredierer med tiden), vokser keloider fortsatt måneder–år etter sårheling. De er ofte kløende, smertefulle, kosmetisk generende.
Hvem rammes?
- Mørkere hudtyper (Fitzpatrick IV–VI): Afroamerikanere, latinamerikanere, asiatere – 15–20 ganger høyere risiko enn hvite.
- Genetisk predisponering (familiær forekomst).
- Alder 10–30 år (høyest kollagenproduksjon).
- Lokalisasjon: Brystkasse (sternum), skuldre, øreflipp (ørespenn), rygg, nese.
Hvorfor oppstår de?
Ubalanse i sårheling: Overproduksjon av kollagen (type I og III) av fibroblastceller, redusert apoptose, forstyrret TGF-β signalering, inflammatorisk miljø. Utslått fra traume (skjæring, brann, akne, piercing, vaksine, kirurgi) triggger responsen hos sårbare individer.
Behandling – utfordringer og valg
Ingen enkelt metode gir 100 % kur. Kombinasjonsterapi er standard. Målet: redusere størrelse, symptomer (kløe/smerte), forhindre recidiv.
| Metode | Mekanisme | Effekt | Recidivrisiko | Kommentar |
|---|---|---|---|---|
| Trykkterapi (silikongel/plaster, tilpassede trykkklær) | Mekanisk kompresjon → hypoxia → reduksjon fibroblastaktivitet | Forebygger ny keloid; reduserer eksisterende moderat | Lav ved nøkt bruk (12–24 t/døgn, 6–12 mnd) | Førstevalg *forebygging* post-kirurgi/traume. Krever tålmodighet. |
| Intralesjonale kortikosteroider (triamcinolon 10–40 mg/mL) | Antiinflammatorisk, antifibrotisk, inducerer fibroblast-apoptose | 50–80 % flatting ved gjentatte injeksjoner (3–4 ukers intervall) | Høy (50 %) ved monoterapi | Smertefullt. Bivirkninger: atrofi, teleangiektasier, hypopigmentering. *Ikke* i øreflipp monoterapi. |
| Kryoterapi (flytende nitrogen) | Cytotoksisitet, vaskulær skade | Moderat | Moderat | God for små keloider. Risiko hypopigmentering (mørk hud). |
| Laser (pulsert dye laser 585–595 nm, fraksjonert CO2/Er:YAG) | Fototermolyse av blodkar (PDL) / ablativ fraksjonert ombygging | Reduserer rødhet, tykkelse, kløe. PDL førstevalg for røde keloider. | Moderat | Krever flere sesjoner. Kombineres ofte med steroid. |
| Kirurgisk ekshision | Fjernelse av keloid | Umiddelbar fjernelse | Meget høy (50–80 %) – keloid kommer ofte tilbake *større*. | *Aldri* monoterapi. Må kombineres med post-op steroid/stråle/trykk. |
| Post-operativ strålebehandling (electron beam / brachiterapi) | Hemmer fibroblastproliferasjon | Recidivrate 10–20 % ved kombinasjon ekshision + stråle | Lavest ved kombinasjon | Spesialisert, kostbart, strålerisiko (lav dose). |
| 5-Fluorouracil (5-FU) / Bleomycin injeksjon | Antimetabolitt / cytotoksisk → fibroblasthemming | Lik steroid, færre atrofi-bivirkninger | Moderat | Ofte kombinert med steroid (5-FU + triamcinolon). |
| Topikale nyere preparater (f.eks. onion extract/heparin/Allium cepa – Contractubex, Dermatix) | Antiinflammatorisk, kollagenmodulerende | Dårlig dokumentert for *etablerte* keloider. Best for *forebygging* av hypertrof ar. | – | Billig, lav risiko. Kan prøves tidlig. |
