Hjem >> helse >> Hvorfor er videostroboskopi utført?

Hvorfor er videostroboskopi utført?

Videostroboskopi eller stroboskopi er en ikke-invasiv diagnostisk prosedyre.

Videostroboskopi eller stroboskopi er en ikke-invasiv diagnostisk prosedyre. Dette gjøres for å evaluere stemmebåndene og de omkringliggende strukturene. Det gir legen en saktegående, forstørret visning av stemmebåndene dine i aksjon. Det utføres av en ØNH-kirurg (øre, nese og hals). Fordelen med denne prosedyren er at den hjelper med å diagnostisere stemmebåndsproblemer selv før de dukker opp på andre diagnostiske tester. Den evaluerer også flere stemmeparametere og hjelper til med å se uregelmessige bevegelser og andre forhold i stemmefoldene. Legen kan også vurdere omkringliggende vev og muskler i strupehodet. Stemmebåndenes vibrasjoner er for raske til at legen kan vurdere med det blotte øye eller laryngoskop. Videostroboskopet gir høyere belysning og forstørrelse. Stroben produserer ekstremt raske lyspulser, noe som muliggjør en detaljert og nøyaktig vurdering av stemmebåndets bevegelser, som slimhinnebevegelser og bølger. Basert på funnene under videostroboskopi kan legen og logopeden hjelpe til med å gi råd til en behandlingsplan for pasienten. Videostoboskopi er gullstandarden i larynxundersøkelser.

Hvorfor utføres videostroboskopi?

  • Videostroboskopi utføres vanligvis for å:
  • Identifiser årsaken til stemmedysfunksjon eller endring, for eksempel stemmebåndbetennelse, infeksjon eller skade
  • Visualiser bevegelsen og funksjonen til stemmebåndene
  • Forstå stemmefoldsbevegelsesbiomekanikk, overflatebevegelse av stemmebånd og vibrasjon
  • Identifiser selv små lesjoner og uregelmessigheter som betennelse, arrvev eller muskelspenningsforstyrrelser
  • Vurder svelgeproblemer

Hvordan utføres videostroboskopi?

Videostroboskopi er en poliklinisk prosedyre. Det utføres under lokalbedøvelse (lokalbedøvelsesspray brukes i halsen) for å redusere ubehag. Pasienten sitter oppreist under prosedyren. Legen plasserer et spesialisert høyre endoskop koblet til et kamera og lyskilde. Kameraet er koblet til en skjerm hvor de forstørrede bildene/videoene vises. Dette kan registreres for fremtidig referanse.

Etter prosedyren:

Pasienter kan gå hjem rett etter prosedyren og gjenoppta sine normale aktiviteter. Halsen ville være nummen på grunn av lokalbedøvelsen; derfor bør pasienten unngå å spise eller drikke noe som helst i 30 til 60 minutter, til bedøvelsen går helt ut.

Hva er tegn og symptomer på stemmebåndsforstyrrelser?

Symptomene kan variere avhengig av stemmebåndslidelsen. Følgende tegn og symptomer indikerer at det kan være et problem i stemmebåndene:

  • Endring i stemmen
  • Redusert tonehøyde
  • Stemmetretthet
  • Smerte i halsen med eller uten feber
  • Tørr hoste
  • Hosteblod
  • Pustevansker
  • Vanskeligheter med å svelge
  • Vekttap

Hvilke problemer kan oppstå i stemmebåndet?

Vanlige stemmebåndslidelser inkluderer:

  • Stemmebåndsknuter: Godartede, små, faste til harde vekster forårsaket hovedsakelig på grunn av stemmemisbruk. De kalles også sanger-, skriker- eller lærerknuter.
  • Stemmebåndspolypper: Godartede, små, myke utvekster som vanligvis er forårsaket av stemmemisbruk eller langvarig eksponering for irriterende stoffer, som kjemiske røyk, sigarettrøyk, kronisk sur refluks.
  • Kontaktsår: Erosjoner og sår på stemmebåndene. De kan forekomme hos personer som snakker ofte med stor kraft, for eksempel offentlige foredragsholdere. Sår kan også være forårsaket av gastroøsofageal reflukssykdom (GERD) eller halsbrann.
  • Laryngitt:Hevelse i stemmebåndene på grunn av betennelse eller infeksjoner som ofte er forårsaket av stemmemisbruk, allergier, eksponering for irriterende stoffer, som sigarettrøyk, kjemiske røyk eller overdreven alkohol.
  • Stemmebåndsvulster: Svulster kan være kreftfremkallende eller ikke-kreftfremkallende. Ikke-kreftsvulster kan være forårsaket av et virus. Kreftsvulster er mer vanlig hos røykere og de som bruker for mye alkohol.
  • Stemmebåndsparese og stemmebåndslammelse: Stemmebåndsparese (svakhet) eller lammelse (tap av funksjon) oppstår når en eller begge stemmebåndene ikke åpnes og lukkes ordentlig, noe som påvirker tale og/eller pust. Stemmebåndspareser og lammelser kan oppstå på grunn av hode- og nakkeskade, fødsel eller kirurgiske traumer, nevrologiske sykdommer, hjerneslag eller virusinfeksjoner. Årsaken kan også være idiopatisk (uidentifiserbar årsak).