ADHD-kosttilskudd: Hva virker, hva er risiko – og naturlige alternativer
Suppleringsdjungelen – hva sier vitenskapen?
I USA er det forbudt å påstå helseeffekter av kosttilskudd uten godkjent dokumentasjon. Det beskytter forbrukere, men gjør det vanskeligere å finne nøyaktig info. Her er oppsummering av nåværende kunnskap.
Hva IKKE virker
- Johannesurt (St. John's Wort): Ingen effekt på ADHD hos barn 6–17 år. Samme risikoer som Ritalin. Unngå.
Hva KAN virke
- Fiskeolje (omega-3): Flere studier viser forbedring på hyperaktivitet, oppmerksomhet, læring. Kombineres ofte med nattlysolje (GLA) for bedre effekt. Mild beroligende virkning.
- Sink: Viss forbedring i studier – men ofte var barnene sinkmangelfulle fra start. Hvis kostholdet dekker behovet (bønner, nøtter, helkorn, brun ris), er tilskudd unødvendig. Overdose sink → anemi, mineralmangel (hemmer opptak av jern, kobber, zink).
Viktig: Ingen supplement garanterer effekt
Hvis barnet/voksen er ernæringsmessig godt stell, gir tilskudd lite gevinst. Fokus bør være på årsaken til symptomene – ikke bare symptomdemping.
Naturlige alternativer med bedre bevisbunn
- Urter: Ginkgo biloba, gotu kola – stimulerer hjernens funksjon uten stimulanseffekt.
- Homøopati: Ingredienser med hundreårig bruk. Nye studier viser effekt. Men vær kritisk – noen moderne preparater inneholder syntetiske stoffer.
Konklusjon
Start med kosthold, søvn, struktur, foreldrekompetanse, fysisk aktivitet. Supplementer kun ved dokumentert mangelfullstand. Naturlige midler kan støtte – men erstatter ikke grunnleggende livsstilsarbeid.
Tidligere:Perfekt hud: Livsstil, solbeskyttelse og ingredienser du bør unngå
Neste:Kjemisk peeling hjemme? Nei – her er hvorfor og hva du bør gjøre i stedet
