Selen: Mikroskopiske mengder – makroskopisk effekt på helsen

Selen er et essensielt sporelement – kroppen trenger det i mikrogram (µg), men effekten er makroskopisk. Overbevisende bevis viser selens nøkkelrolle som antioksidant, i kreft- og hjertesykdomsforebygging, og for immunsystemet.

Kjernen: Glutation og antioksidant-nettverk

Selen er nødvendig for produksjon av glutation peroxidaze – et nøkkelenzym som neutraliserer farlige superoxide frie radikaler. Den fettløselige formen av glutation samarbeider med vitamin E for å beskytte cellemembraner. Selen er også del av tioredoksinnreduktase, som opprettholder vitamin C i aktiv form. Vitamin E trenger vitamin C, som trenger glutation – en kjede der *hvert ledd er avgjørende*.

Anbefalt inntak (RDA): 55 µg/dag. Men er det nok?

• Rikeste kilde: Paranøtter. 1 nøtt = ~100 µg. En porsjon = >800 µg (over sikkerhetsgrense 400 µg).
• Sjømat (reker, krabbe, laks, kveite): ~40 µg per 85 g.
• Kjøtt (gris mest): ~33 µg per 85 g.
• Helt korn: 15–20 µg per porsjon.
• Frukt/grønnsaker: Dårlige kilder pga. moderne jordbruk utvinner mineraler fra jorda.

Fleste i vestlige land når RDA lett. Men *frihet fra mangel ≠ optimal helse*.

Supplementering: 100–200 µg/dag kan gi ekstra gevinst

• Stimulerer immunforsvaret.
• Kreftforebygging: Studie (JAMA 1996): 200 µg/dag reduserte prostatakreft 63 %, slokkarmskreft 67 %, tykktarmskreft 58 %, lungekreft 46 %.
• Annen studie (33 000 menn, 5 år): 2/3 reduksjon i prostatakreft-risiko ved 200 µg/dag (JNCI 1998).
• Japansk/amerikansk studie: 50 % lavere risiko i høyeste kvartil av selen-inntak.

Mekanisme: Kreft er i stor grad degenerasjon – selens antioksidante virkning beskytter DNS og celler.

Medisinsk etablering er forsiktig, men store placebo-kontrollerte studier på prostatakreft er i gang. Indikasjonene er loveende.