Bulimi: Ødeleggendevirkninger på kroppen og veien ut

Hva er bulimi?

Bulimi nervosa er en alvorlig spiseforstyrrelse som rammer ca. 90 % jenter/kvinner. Kjennetegnet er episoder med matbinge etterfulgt av kompensatorisk atferd: selvutløst oppkast, misbruk av avføringsmidler, diuretika, overdreven trening eller fasten. Den fundamentale drivkraften er en forvrengt kroppsbilde – man føler seg tykk selv når man er undervektig.

Utkastelse og debut

Ofte debuterer sykdommen ca. to år etter pubertet. Lav selvverdi, skolepress og andre miljøfaktorer spiller inn. Kjente eksempler som sangeren Karen Carpenter (død av hjertesvikt pga. bulimi) viser alvorligheten.

Fysiske følger – livstruende

• Elektrolyttap (kalium, natrium, magnesium) fra oppkast/avføringsmidler → hjertesvikt (ca. 10 % dør av dette)
• Dehydrering og væsketap
• Tannskade: magesyre ødelegger emalje, gir tandkjøttbetennelse, hull
• Øsofagusskade: inflammation, revner, forstoppelse ved avføringsmisbruk
• Nyrer: skade fra dehydrering og elektrolyttap
• Hormonell ubalanse: uregelmessig/utblitt menstruasjon

Behandling – det finnes håp

Bulimi kan behandles med god effekt, men tidlig innsats er kritisk. Et tverrfaglig team er guldstandarden:

• Psykologer/psykiatere: Kognitiv atferdsterapi (CBT) for å bryte binge-purge-syklusen, jobbe med følelser, kroppsbilde og underliggende utløsere.
• Ernæringsfysiologer: Individuell kostplan for å gjenopprette næringsstatus.
• Leger: Medisinsk overvåkning, eventuelt medikamenter (SSRI kan hjelpe).

Mange pasienter finner motivasjon til endring ved å forstå den fysiske skaden sykdommen forårsaker. Å lære å uttrykke følelser verbalist snarenn enn gjennom symptomer, er en sentral del av terapi.

Viktig: Hvis du eller noen du kjenner lider, søk hjelp i dag. Helsepersonell, psykologer eller organisasjoner som Spiseforstyrrelsesforeningen kan veilede videre.