Behandling av bulimi: Profesjonell hjelp, kosthold og psykologisk arbeid

Bulimi nervosa kjennetegnes av episodisk overeting (binge) etterfulgt av kompensatorisk atferd: selvutløst oppkast, misbruk av avføringsmidler/diuretika, fasting eller overtrening. Ofte debut i ungdomstiden. Uten behandling: alvorlige somatiske (tannskade, elektrolyttforstyrrelse, hjertearitmi, tarmskade) og psykiske konsekvenser.

Behandlingspilarer

1. Tidlig innsats

Søk hjelp ved symptomer varig > 3 mnd. Start med fastlege → henvisning til spiseforstyrrelsespoliklinikk eller psykolog/psykiater med faglig kompetanse.

2. Kognitiv atferdsterapi (KBT) – gulstandard

• Identifisere utløsere (følelser, situasjoner, tanker).
• Utvikle sunnere mestringsstrategier.
• Normalisere spisevaner: jevne måltider (3 hoved + 2–3 mellommåltider), ingen «forbudt mat».
• Eksponering for fryktede matvarer uten kompensasjon.

3. Ernæringsveiledning

• Ernæringsfysiolog lager individuell måltidsplan (lav GI, jevn blodsukker).
• Gjenopbygging av vitamin/mineraldepoter (multivitamin kort tid).
• Lære å kjenne genuint sult/mett – spise av fysisk sult, slutte ved metthet.

4. Medisinsk behandling (ved behov)

• SSRI-antidepressiva (fluoksetin har best dokumentasjon) reduserer binge/urge og behandlet komorbid depresjon/angst.
• Kun på resept og under legeovervåkning.

5. Støttenettverk

• Gruppeterapi / støttegrupper (ofte felles for bulimi/anoreksi).
• Involver familie/nærstandinger i psychoedukasjon.

6. Livsstilsjusteringer

• Reduser stress: mindfulness, yoga, søvn, jevn dagrytm.
• Unngå vekttelling/daglig vekting – fokus på helse, ikke tall.
• Identiser verdier og livskvalitet utover kropp/vekt.

Håp: Full restitusjon er mulig. Mange som har hatt bulimi i årssvis lever i dag helt symptomfrie liv. Første steg: ta kontakt med fastlege eller organisasjon som LMS (Landsforeningen for spiseforstyrrelser) for veiledning.