Allergidiagnostikk – hvordan allergi diagnostiseres trinn for trinn

Riktig allergidiagnose er avgjørende for målrettet behandling og unngåelse av unødvendige restriksjoner. Diagnosen stilles aldri bare på blodprøve eller hudprøve alene – den krever *klinisk historie* + *positiv test* mot relevant allergen.

1. Klinisk anamnese (hjørnesteinen)

• Symptomer: hva, når, hvor, hvor lenge, utløsere, alvorlighetsgrad
• Tidsmønster: sesongavhengig (pollen) vs. årstidsuavhengig (støv, dyr, skimmel)
• Organer: nese/øyne (rinokonjunktivitt), lunge (astma), hud (urtikaria/eksem), mage/tarm (mat), anafylaksi
• Livsstil: boligtype, husdyr, jobb, hobbyer, reiser
• Familieanamnese: atopi (allergi, astma, eksem) – arvelig predisponering, ikke spesifikk allergen
• Tidligere utredning/behandling, medisiner, rusmidler
• Viktig: Spør pasienten hva *de* reagerer på – men test kun relevante allergener basert på historie.

2. Fysisk undersøkelse

• Nese: pale, svulnet nesekjeller, vannig sekret (allergisk) vs. rød, tørr (irritativ/vaskomotorisk)
• Øyne: konjunktivitt, skjermtest (kobbertråd)
• Lunge: auskultasjon (vybende, forlenget ekspirasjon)
• Hud: atopisk eksem, urtikaria, dermatografisme
• Vitale parametere, vekst (barn)

3. Sensitiseringstester – påviser IgE-mediatt sensibilisering

Hudpricktest (SPT) – førstevals

• Standardisert allergenextrakt dråpe på huden (underarm/rygg), prick med lansen
• Positivt: hvede ≥ 3 mm større enn negativ kontroll (fysiologisk saltløsning) etter 15 min
• Kontroller: positiv (histamin 10 mg/ml), negativ (saltløsning)
• Fordeler: rask (15 min), billig, visuell for pasient, høy sensitivitet
• Begrensninger: dermografisme, antihistaminer (avsettes 5–7 dager), hudlidelser, liten overflate (barn), systemisk reaksjon (sjelden)
• Standardpanel: pollen (græs, birk, hassel, mugwort), støvmel, katt/hund/hest, skimmel, evt. mat

Spesifikt IgE (s-IgE) blodprøve (ImmunoCAP, ISAC, ALEX)

• Måler allergen-spesifikt IgE i serum (kU/L)
• Fordeler: ingen avsetting av medisiner, egnet ved hudlidelser, anafylaksihistorikk, liten barn, mange allergener samtidig (paneler)
• Begrensninger: dyrere, svarstid dager, falske positiver (korsreaktivitet, CCD), falske negative (lavt IgE ved lokal allergi)
• Komponent-resolvitt diagnostikk (CRD) – enkeltallergener (f.eks. Ara h 2 for peanut, Bet v 1 for birke) – bedre spesifisitet, risikovurdering (systemisk vs. lokal)

Intradermaltest (IDT)

• Injeksjon *i* huden (dermis). Mer sensitivt enn prick, men mer falske positiver, smertefullt. Brukes ved venengift, penisin, SPT-negative men klinisk mistenkte.

4. Provokasjonstester (gullstandard for *klinisk relevant* allergi)

• Neseprovokasjon: allergen i nese, måler luftstrøm (rhinomanometri/akustisk).
• Øyeprovokasjon: allergen i konjunktivasakken.
• Lungeprovokasjon: allergen inhalasjon, måler FEV1-fall (kun spesialist, nødutstyr).
• Matprovokasjon (oral food challenge): gradvis økende dose under overvåking. *Eneste måte å bevise/avvise matallergi på.* Krever nødberedskap.
• Medisinprovokasjon: ved mistenkt legemiddelallergi.

5. Differentialdiagnostikk

Tolking – algoritme

1. Klinisk historie tyder på allergi?
2. Ja → SPT og/eller s-IgE mot *relevante* allergener
3. Positiv test + samsvarende historie = **allergi bekreftet**
4. Negativ test men sterk klinisk mistanke → provokasjonstest / CRD / henvisning spesialist
5. Positiv test *uten* klinisk relevans = **sensitisering, ikke allergi** – ingen behandling/unngåelse nødvendig

Kvalitetssikring

• Tester utført av fagpersoner (lege, bioingeniør, sykepleier med kurs)
• Standardiserte allergener (ALK, Allergopharma, Stallergenes)
• Deltakelse i eksterne kvalitetsprogrammer (NEQAS, SKUP)
• Dokumentasjon i journal: testtype, allergener, resultater, tolkning, anbefaling

Referanse: Norsk forening for allergi (NFA), EAACI guidelines, Nasjonalt handlingsprogram for allergi.