Tarmspolypper: Typer, kreftsrisiko og behandling

Tarmspolypper er utvekster fra tykktarmslimhinnen. Klassifiseres som neoplastiske (kreftpotensial) eller ikke-neoplastiske (inflammatoriske, hyperplastiske, hamartomatøse). Størrelse, type og antall bestemmer risiko og behandling.

Ikke-neoplastiske polypper

• Inflammatoriske: Ved kronisk irritation (f.eks. ensom rektal ulcus ved sfinktersvikt).
• Hyperplastiske: Epitellproliferasjon, vanlige > 50 år, lav malign potensial.
• Hamartomatøse: Modnet vev på feil sted, ofte genetisk (Peutz-Jeghers, Juvenil polyposis).

Neoplastiske polypper (adenomer) – hovedfokus

• Tubulære, tubulovilløse, villøse adenomer: Villøs komponent = høyere dysgraderingsrisiko.
• Serrated lesions (SSL, TSAs): Nye klassifiseringer med kreftpotensial.
• Størrelse avgjørende: < 1 cm ofte godartede; > 2 cm ~40 % kreft.
• Hyppighet: opptil 50 % av vestlige > 50 år har adenomer.

Syndromer med polyposis

• FAP (Familiær adenomatøs polyposis): APC-mutasjon, 100+ adenomer, 100 % tykktarmskreft uten behandling → profylaktisk proctokolektomi.
• Lynch-syndrom (HNPCC): Mismatch-reparasjonsdefekt, fåre polypper men høy kreftsrisiko (tykktarm, livmor, urinveier).
• Peutz-Jeghers: STK11-mutasjon, hamartomatøse polypper tynntarm, hudflekkter, økt kreftsrisiko multi-organ.

Screening og behandling

• Kolonoskopi fra 50 år (tidligere ved familær belastning/syndrom).
• Polypektomi ved koloskopi (snare, cold forceps, EMR/ESD for store).
• Fullstendig fjerning → patologisk undersøkelse.
• Oppfølgingssurveillance avhenger av funn (type, storrelse, dysgradering, antall, margen).