Metakromatisk leukodystrofi (MLD): En sjelden arvelig nevrodegenerativ sykdom

Hva er MLD?

MLD er en autosomalt resessiv lysosomalt lagringssykdom forårsaket av mangel på enzymet arylsulfatase A (ARSA). Det fører til opphoping av sulfatider i myelin (den hvite stoffet i nerver), som giftner oligodendrocytter og svermer myelin i sentral- og perifer nervsystem, nyre, galdeblære. Resultat: progressiv nevrologisk nedgang.

Tre kliniske former

• Sent infantil (mest vanlig, ~50–60 %): Debut 1–2 år. Motorisk regresjon, spastisitet, ataksi, blindhet, kramp, demens. Død innen 5–10 år fra debut.
• Ungdommelig (~20–30 %): Debut 4–16 år. Skolevansker, gangforstyrrelse, neuropsykiatriske symptomer, perifer neuropati. Død 10–20 år etter debut.
• Voksen (~15–20 %): Debut >16 år. Psykiatriske symptomer (ofte feildiagnostisert), kognitiv nedgang, perifer neuropati. Tregst progresjon (flere tiår).

Diagnostikk

Målt lav ARSA-aktivitet i leukocyter/fibroblaster. Gentesting (ARSA-gen) bekrefter. MR-hjerne viser karakteristisk tigroid-mønster i hvitt stoff. Urin: forhøyde sulfatider.

Behandling

Kurativ: Benmargstransplantasjon (BMT) eller autolog genmodifisert stamcelleterapi (nyere, lovet i EU/USA) – **må gis tidlig (presymptomatisk/tidlig symptomatisk)** for å stoppe progresjon. Symptomatisk: Antiepileptika, spastisitetsterapi, fysioterapi, ergoterapi, logopedi, ernæringssupport, gallesteinprofilakse. Ingen medisin stopper sykdom i dag uten stamcelleterapi.

Arveveiledning

Foreldre er obligate bærere (heterozygote). 25 % risiko for sykt barn per graviditet. Pränatal diagnostikk (CVS/amniocentese) og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) er muligheter.