Annexin: Kalsiumavhengige membranbindende proteiner med diverse cellulære roller

Annexiner er en familie av **kalsiumavhengige fosfolipidbindende proteiner** funnet i alle eukaryoter (planter, dyr, sopp, protister) – *unntatt bakterier*. Minst 12 human annexiner (ANXA1–A13, ANXA10 pseudogen) er identifisert. De har en konservert kjernedomene (4–8 gentakelser på ~70 aa) som binder fosfolipider (spesielt fosfatidylserin) i tilstedeværelse av Ca²⁺, og en variabel N-terminal domene som medierer spesifikke protein-protein interaksjoner.

Kjente biologiske funksjoner

Mekanisme: Ca²⁺-styrt membranassosiasjon

I lavt intracellulært Ca²⁺ (~100 nM) er annexiner cytosolike. Ved Ca²⁺-signal (µM-nivå) binder de raskt til innside av plasmamembran / endosomale membraner der PS er eksponert. Dette tillater dem å:

• Selle membranreparasjon (ANXA1, A2, A5, A6)
• Organisere signaleringskomplekser (MAPK, PKC, Src)
• Regulere vesikeltrafikk (eksocytose, endocytose, autofagi)

Klinisk relevans

• Kreft: ANXA2, A3, A4, A7 ofte overuttrykt → invadert, metastase, angiogenese, kemoresistans.
• Autoimmunitet: Antistoffer mot ANXA2, A5 (antifosfolipidsyndrom), ANXA11 (systemisk sklerose).
• Kardiovaskulær: ANXA1, A5 beskyttende mot trombose, aterosklerose.
• Infeksjon: Noen virus/bakterier kaprer annexiner for inngang / immununndragelse.
• Biomarkere: Sirkulerende ANXA1, A2, A5 undersøkes for diagnostikk / prognose (f.eks. akutt koronarsyndrom, sepsis, kreft).

Forskning og verktøy

• Røntgenkrystallografi / kryo-EM: 3D-struktur av annexin-membran komplekser.
• Annexin V-FITC / APC: Standard reagent for apotose-deteksjon.
• Knockout-musmodeller: Viser fenotyper fra embryonalt letalt (ANXA5) til milde (ANXA1) – redundans.