Ventrikkelseptumdefekt (VSD): «Hull i hjertet» hos barn – diagnose og behandling
Hva er VSD?
En medfødt defekt i skilleveggen (septum) mellom hjertets to kamre (ventrikler). Blod strømmer fra venstre (høyt trykk) til høyre (lavt trykk) → økt lungeblodstrøm, volumoverbelastning.
Størrelse betyr alt
- Liten (restriktiv): Ofte asymptomatisk, høres som hjertelyd (systolisk, høres best ved venstre sternumkant). Lukker ofte spontant (barndom). Ingen behandling.
- Moderat: Symptomer: dårlig vekst, hyppige lungebetennelser, tretthet ved mating. Kan lukke spontant, men ofte operasjon (3–6 mnd eller senere).
- Stor (ikke-restriktiv): Tidlig hjertesvikt, pulmonær hypertoni, Eisenmenger-syndrom (irreversibel) hvis ikke opereres tidlig (ofte < 6–12 mnd).
Diagnostikk
- Klinisk: Hjertelyd (pansystolisk), tachycardia, hepatomegali.
- EKG: Ventrikulær hypertrofi (venstre/høyre/biv).
- Røntgen: Kardiomegali, økt lungevaskulær tegning.
- Ekko (ultralyd): Gullstandard – viser defektstørrelse, lokasjon, strømretning, trykkgradient, kammerstørrelser, lungetrykk.
- Kardiokateterisering: Ved usikker lungetrykk / komplekse defekter.
Behandling
- Medikamenter (pre-operativt / liten VSD): Digoxin (kontraktilitet), furosemid (diurese), ACE-hemmer (efterlastreduksjon), høyenergikost / sondeering.
- Kirurgisk lukking: Åpen hjerteoperasjon (hjerte-lungemaskin), lapp (Gore-Tex / perikard) eller primær sutur. Mortalitet < 1 % ved isolert VSD.
- Kateterbasert lukking (unitér): Enkelte muskulære VSD (Amplatzer enhet) – unngår sternotomi / bypass.
Oppfølging
- Årlig ekko / EKG – sjekk restdefekt, ventrikelfunksjon, lungetrykk, arytmi.
- Endokardittprofylakse (antibiotika) ved tannbehandling / invasiv prosedyre – anbefales 6 mnd postop / ved restdefekt.
- Mest barn lever normalt aktivt liv etter lukking.
Årsak
Ofte ukjent. Assosiert: Down syndrom, alkoholeksponering, kokain, rubella, visse gener (NKX2-5, GATA4). I flertall ingen identifiserbar årsak.
Tidligere:Vippestol (tilt-rullestol): Funksjon, fordeler og utvalg
Neste:Diagnose av narkolepsi: Søvnstudier, spinalvæske og kliniske kriterier
