Galliumskanning: Nukleærmedisinsk oppsporing av betennelse og kreft

Galliumskanning er en nukleærmedisinsk billediagnostisk undersøkelse som bruker radioaktivt gallium-67 (⁶⁷Ga) som tracer for å lokalisere betennelse, infeksjon og visse kreftformer i kroppen. Gallium binder seg til transferrin og tas opp av leukocyter og makrofager i inflammatoriske herder, samt av visse tumorceller med høy metabolsk aktivitet.

Indikasjoner

• Fever av ukjent opprinnelse (FUO)
• Mistanke om lungebetennelse, sarkoidoose, tuberkulose
• Overvåking av lymphom (Hodgkin, non-Hodgkin) – respons på behandling
• Osteomyelitt, prostattitt, endokarditt
• Metastaseringsvurdering ved visse krefttyper

Gjennomføring

1. Innspisering av ⁶⁷Ga-citrat intravenøst.
2. Ventetid 24–72 timer for optimal oppfordring i vev (tarmutsleiring tar tid).
3. Pasienten ligger stille under gammakamera (SPECT/CT mulig) i 60–90 min.
4. Avføringsmiddel kan gis før scanning for å redusere tarmaktivitet som kan forvirre tolkning.

Tolkning og normalvariant

Normal oppfordring ses i: lever, milt, benmarg, brystvev (kvinner), tyktarm, nasofarynx, lakrymale kjertler. Patologisk oppfordring (fokusert, intensiv, uvanlig lokalisering) tyder på betennelse, infeksjon eller neoplasie. SPECT/CT forbedrer lokalisering markant.

Sikkerhet og forberedelse

• Stråledose: moderat (~5–10 mSv).
• Graviditet: absolutt kontraindikasjon (med unntak av livstruende indikasjon).
• Amme: bør pause i 3–4 uker etter injeksjon (gallium utskis i morsmelk).
• Nedsatt nyrefunksjon: justering av dose/rutine.

Begrensninger

Lav spesifisitet – kan ikke skille betennelse fra tumor alene. Falsk negativt ved lavgradig/chronisk betennelse. I dag delvis erstattet av FDG-PET/CT for onkologi, men fortsatt verdifull for sarkoidoose, FUO og visse infeksjoner.