Facebook og selvfølelse: En dobbeltsidig sammenheng

Forskning viser at sammenhengen mellom Facebook-bruk og selvfølelse er kompleks – både positiv og negativ, avhengig av hvordan plattformen brukes og hvem brukeren er.

Positive effekter

Studier indikerer at å se på og redigere sin egen profil kan gi et midlertidig løft i selvtillit. I motsetning til et speil som viser «virkeligheten», lar Facebook brukeren kuratere et idealisert selvbilde – filtrere bort negative aspekter og fremheve det beste. Deltakere som redigerte profilen sin rapporterte høyest selvfølelse.

Negative effekter

• Narsissisme: Høyere narsissistiske trekk korrelerer med hyppigere profilsjekk.
• Lav selvfølelse: Personer med lav selvfølelse sjekker profilen oftere – muligvis for bekrefftelse.
• Nettmobbing: Spesielt skadelig for barn/unge. Dedikerte hat-sider, utslettelse, trusler. Noen ofre har begått selvmord.
• Uventede interaksjoner: Se venner på arrangement man ikke ble invitert til, se eks endre relasjonsstatus, negative kommentarer i nyhetsstrømmen.

Individuelle forskjeller

Effekten avhenger av modenhet, livserfaring og motivasjon for å være på plattformen. Foreldre bør være oppmerksomme på barns bruk, og alle brukere bør rapportere truende/ønsket atferd.

Konklusjon

Facebook er verken rent positivt eller negativt for selvfølelse – det er et verktøy som forsterker brukerens eksisterende psykologiske utgangspunkt.