Peroral glukosetoleransetest (OGTT): Gjennomføring, tolkning og klinisk bruk

Peroral glukosetoleransetest (OGTT) er gylden standard for diagnostikk av diabetes mellitus type 2, forstadier til diabetes (forstyrret fastende glukose / forstyrret glukosetoleranse), og svangerskapsdiabetes (GDM). Testen måler kroppens evne til å håndtere en standardisert glukosebelastning og avdekker insulinresistens og betacellefunksjon tidlig.

Indikasjoner

• Screening for type 2 diabetes ved risikofaktorer (overvekt, hereditet, fysisk inaktivitet, PCOS, tidligere GDM, etnisitet).
• Vurdering av forstyrret glukosetoleranse (IGT) og forstyrret fastende glukose (IFG).
• Alle gravide kvinner bør screenes for GDM (Norge: selektivt screening ved risikofaktorer, internasjonalt: universelt). Tidspunkt: uke 24–28.
• Klinisk mistanke om diabetes ved symptomer (polyuri, polydipsi, vektfall, infeksjoner) men usikker fastende glukose/HbA1c.

Forberedelse – kritisk for gyldig resultat

• Kosthold: Normal kosthold (minst 150–200 g karbohydrat/dag) i ≥ 3 dager før test. Lavkarb-kost gir falsk lav toleranse.
• Faste: 8–14 timer (vanligvis 10–12 t) – kun vann tillatt. Ingen røyking, snus, koffein, alkohol, intensiv trening morgen av testen.
• Medikamenter: Vurder pause av medikamenter som påvirker glukosemetabolisme (kortikosteroider, tyazider, beta-blokkere, antipsykotika, oral kontrasepsjon) – i samråd med lege.
• Aktivitet: Sittende/liggende under hele testen. Ingen gåtur.

Gjennomføring (standard 75 g OGTT – WHO/ADA)

1. Fastende blodprove (tid 0 min) – glukose, evt. insulin, C-petid, HbA1c.
2. Drikk 75 g anhydrous glukose (eller 82,5 g glukose monohydrat) oppløst i 250–300 ml vann innen 5 min. (Barn: 1,75 g/kg kroppsvekt, maks 75 g). Gravide: 75 g (eller 100 g 3-timers test i USA).
3. Blodprover etter 30, 60, 90, 120 min (minimum 0 og 120 min for diagnostikk).
4. Overvåkning av symptomer (kvalne, svimmelhet, svett, palpitasjoner).

Diagnostiske kriterier (venøs plasma glukose)

GDM (Norge/WHO 2013): Fastende ≥ 5,1, 1t ≥ 10,0, 2t ≥ 8,5 mmol/L. Én avgrensningsverdi nok.

Tolkning og klinisk betydning

• IFG/IGT (prediabetes): Økt risiko for type 2 diabetes (5–10%/år), kardiovaskulær sykdom. Livsstilsendring (vekttap 5–7%, 150 min uke trening, kosthold) reduserer risiko 40–60% (DPP-studien). Metformin kan vurderes (BMI ≥ 35, alder < 60, GDM-anamnese).
• Diabetes: Bekreftes med ny test en annen dag (fastende glukose, HbA1c, eller ny OGTT) med mindre klassiske symptomer + tilfeldig glukose ≥ 11,1.
• Insulin/C-petid profil: Høyt fastende insulin + høy respons → insulinresistens. Lavt fastende + lav respons → betacellesvikt. Brukes i forskning/spesialistsetting.
• Reaktiv hypoglykemi: Glukose < 3,9 mmol/L 2–5t post belastning med symptomer. Ofte tidlig tegn på insulinresistens / tidlig type 2.

Bivirkninger og kontraindikasjoner

• Vanlige: Kvalme, oppkast, svimmelhet, sveda (vasovagal). Lindrede ved langsom drikking, kjølevann, sittende stilling.
• Kontraindikasjoner: Operert magetilstand (bypass, sleeve – dumping-syndrom risiko), alvorlig malabsorpsjon, akutt sykdom, ketoacidose.

OGTT er et enkelt, billig, og informativt verktøy som gir dynamisk innsikt i glukosemetabolisme langt utover et enkelt HbA1c- eller fastende glukose-mål. Riktig utført og tolket, er det avgjørende for tidlig oppdagelse og forebygging av diabetes og dets komplikasjoner.