Hodespeilet: Klassisk verktøy for øre-nese-hals-undersøkelse
Hodespeilet (head mirror) er et konkavt speil med sentral åpning, festet på et hodebånd. Det reflekterer lys fra en sideplassert kilde inn i mørke hullrom (øre, nese, hals) – slik at legen slipper å skygge for eget hode. Ikke å forveksle med hodeLYS (som sitter på panna).
Bruksmåte
- Lege og pasient sitter mot hverandre.
- Lyskilde (tidligere lynlamp, nå LED) plasseres ved pasientens venstre side, rettet mot legen.
- Speilet justeres over legen høyre øye (sentralåpning).
- Ved å vippe/rotere hodet, fokuserer legen lyset presist der det trengs.
Hvem bruker det i dag?
Hovedsakelig oto-rino-laryngologer (ØNH-leger). I allmedisin har otoskoper, fibroscoper og hodeLYS tatt over. Hodespeilet er blitt et symbol på lægeyrket (sammen med hvit kittel og stetoskop) – selv om få pasienter i dag ser det i bruk.
Historisk betydning
Før spesialisering var hodespeilet standardverktøy for alle leger ved undersøkelse av hode/hals. Det representerer en tid da klinisk diagnostikk bygget på håndverk og observasjon.