Hva er scintigrafi? – Nukleærmedisinsk billeddiagnostikk

Scintigrafi er en nukleærmedisinsk billedteknikk der pasienten får inn radioaktivt stoff (radiofarmaka) for å visualisere organfunksjon og -struktur. Stoffet målerett mot spesifikke vev (ben, tyreoidea, nyre, hjerne, hjerte m.fl.).

Gjennomføring

1. Radiofarmaka ges i.v., oral eller lokalt.
2. Stoffet sirkulerer og akkumulerer i målorgan.
3. Pasienten utsender gammastråling som detekteres av gammakamera (scintillationskamera).
4. Intensitet av stråling gir lysblunk på skjerm → bilde (funksjonsbilde).

Fordeler vs. røntgen

• Strålingskilde er pasienten (ikke apparatet).
• Viser fysiologisk prosess (metabolisme, blodstrøm) – oppdager sykdom før strukturelle endringer (som på røntgen).
• Muliggjør dynamisk overvåking av sykdomsforløp og behandlingseffekt.

Strålevern og isolasjon

Pasienten utsetter omgivelser for stråling etter undersøkelse. Isolasjonsperiode variere (timer til dager) avhengig av isotop (teknesium-99m, jod-131, etc.). Etter utskrivelse kan lav nivå av stråling fortsatt utstråles i ~2 dager. Personell følger strålevernregler (tid, avstand, skjerming).

Anvendelser

Beinscintigrafi (metastaser, infeksjon), tyreoideascintigrafi, myokardial perfusjonscintigrafi, renografí, hjernescintigrafi, sentinnel-lymfeknute kartlegging.