Respiratorassosiert pneumoni (VAP): Årsaker, diagnostikk og forebygging

Definisjon og omfang

Respiratorassosiert pneumoni (VAP) er en alvorlig lungeinfeksjon som oppstår hos pasienter som har vært på respirator (mekanisk ventilasjon) i mer enn 48 timer. Infeksjonen klassifiseres ut fra ventilatorbruken, ikke den spesifikke erregern. Forekomst er høy – opptil 25 % av ventilatorbehandlede pasienter kan utvikle VAP – og dødeligheten er betydelig.

Hvorfor øker respirator risikoen?

• Pasienter er ofte alvorlig syke med svekket immunforsvar.
• Intubasjon kan innføre bakterier i luftveiene; slangen kan koloniseres over tid.
• Prosedyrer som bronkoskopi kan også overføre bakterier.
• Sedasjon gjør at klassiske symptomer (hoste, feber) maskeres; man må se på oksygenfall, feber, purulent sekret.

Diagnostikk og behandling

Diagnose stilles klinisk, støttet av røntgen/thorax-CT, og bekreftes med kvalitativ kultur fra bronkiektasi (BAL) eller beskyttet spesimenbørste. Behandling er empirisk bredspektret antibiotika rettet mot vanlige sykehusbakterier (inkl. multiresistente stammer som MRSA, Pseudomonas, Acinetobacter), justert etter resistensmønster. Varighet typisk 7–8 dager.

Forebyggende tiltak (VAP-bundle)

• Høyde på seng 30–45° (semirecumbent)
• Daglig sedasjonsavbrudd og vurdering av eksubasjon
• Stressprofylakse (ulcus) og tromboseprofylakse
• Mundhygiene med klorheksidin
• Unngå unødvendig intubasjon og reintubasjon
• Steril teknikk ved alle inngrep i luftveiene
• Isolering av pasienter med multiresistente bakterier

Systematisk implementering av disse reduserer VAP-forekomst markert.