Hvilke faktorer påvirker levealder med lungefibrose?
Selv om forløpet av lungefibrose kan variere mye fra person til person, og det er ingen klar måte å vite hvor fort det vil utvikle seg i et gitt tilfelle, er det flere faktorer vanligvis anses å påvirke en persons levealder med lungefibrose. Folk diagnostisert i en tidligere alder, særlig kvinner og ikke-røykere, ofte lever lenger enn andre. Når sykdommen er anerkjent innen ett år etter symptomene først setter inn, og det er minimal lungeskade og kortpustethet ved diagnosetidspunktet, pasienter har en mye bedre sjanse til økt overlevelse. Andre faktorer som kan føre til økt levealder er å vite årsaken og reagerer godt på behandlingen tidlig.
En rekke personlige faktorer ofte synes å spille en rolle i en levealder med lungefibrose. De som finner ut at de har sykdommen når de er yngre vanligvis lever lenger. Kvinner har også en tendens til å fare bedre med lungefibrose enn menn. De som har en historie med røyking, og derfor mer skade på lungene, er mer sannsynlig å ha en kortere overlevelse.
Ad
diagnosetidspunktet er også vanligvis svært viktig ved estimering av hvor lenge en pasient vil leve med lungefibrose. Sykdommen kan noen ganger være vanskelig å diagnostisere, men de som er diagnostisert i løpet av det første året etter at de merker symptomer har en mye bedre sjanse til et lengre liv. Sjansene er enda bedre hvis arrdannelse i lungene ikke er for omfattende ved diagnosetidspunktet, og hvis deres pusting er fortsatt god.
De som har lungefibrose forårsaket av et kjent problem ofte har en bedre levealder enn de som ikke gjør det. Folk som lungene blir merket av infeksjon eller sykdommer som systemisk sklerose er vanligvis i stand til å bli behandlet ved å ta det underliggende problemet. Skader fra miljøfaktorer kan reduseres hvis eksponeringen er stoppet. Alternativt, de med idiopatisk lungefibrose, der årsaken er ukjent, pleier å ha en kortere overlevelse.
En annen faktor som ofte fører til økt levealder med lungefibrose er god respons på behandling. Dette kan omfatte medisiner, oksygenbehandling, og lungerehabilitering. Pasienter som gjør det bra med disse behandlingene innen tre til seks måneder ofte har en bedre prognose og lever lenger enn de som ikke gjør det.