Tularæmi (kaninfeber): Smitteveier, symptomer, diagnostikk og biologisk våpen-potensial
Tularæmi er en zoonotisk infeksjon forårsaket av Francisella tularensis – en av de mest infeksjøse bakteriene kjent (få organismer gir sykdom). Ca. 200 tilfeller/år i Nord-Amerika.
Smitteveier
- Insektbitt: Flått, hindere (vektor fra gnagere/kaniner).
- Direkte kontakt: Håndtering av infiserte dyr (jegere, veterinærer).
- Inhalasjon: Aerosol fra jord/vev (gartnere, landbrukere – høy risiko).
- Inngang: Forurenset vann/mat (underdonnet kanin).
Menneskemellom-smitte foregår ikke.
- Ulcoglandulær (mest vanlig): Sår ved bittsted + hovne lymfeknuter.
- Glandulær: Kun lymfadenopati.
- Okuloglandulær: Øyenbetennelse + forøkelse av forøre lymfeknuter.
- Orofaryngial: Halsbetennelse, svelgvansker.
- Tyfoid/septisk: Feber, sepsis, pneumnoni, lever/milt-forstoring – alvorligst.
- Pneumonisk: Inhalasjon → lungebetennelse.
Diagnostikk og behandling
- Blodkultur (vansker å vokse – krever spesielt medium) + serologi (agglutinasjon/ELISA – stiger etter 2 uker).
- Røntgen thorax for å utelukke pneumoni.
- Antibiotika: Streptomycin/gentamicin (IV/IM) er 1. valg (7–10 dg). Doksycyclin/ciprofloxacin per os ved mildere tilfeller. Fullfør kur!
Biologisk våpen
F. tularensis er kategori A biologisk våpen (lett aerosoliseres, lav infeksjonsdose, høy dødelighet ved inhalasjon). Flere land har utviklet våpenprogrammer; bestander er formelt ødelagt, men bekymring for gjenoppståelse vedvarer.
Tidligere:Ryggsmerter og muskelkramper: Årsaker, behandling og forebygging
Neste:Corynebacterium diphtheriae: Difteri – symptomer, diagnostikk, behandling og vaksineforebygging