Karantene i folkehelsearbeidet – historie, bruk og etikk

Karantene = isolering av personer/ting for å hindre smittespredning. Fra italiensk *quaranta giorni* (40 dager) – skip holdt fra kysten under pestepidemier (men lopper/rotter smittet likevel).

Dagens praksis

• Varighet: fra timer (dekontaminering) til uker/måneder (farlige sykdommer).
• Pasienter får rimelige forhold og medisinsk behandling.
• Kontaktsporing: nærmeste settes i karantene.
• Etter karantene: forurensete gjenstander ødelegges.

Juridisk og etisk

• Inngrep i frihet, men gavner samfunnet.
• Mange land mangler hjemmel til tvangskarantene – byr på frivillighet.
• Brukes for virulente/medisinresistente sykdommer uten kur (Ebola, kopper, ny influenza).

Karantene er et kritisk, men tungt verktøy – kun brukt når smittfare er stor og ingen alternativer finnes.