Kommunikasjon for døvblinde: Metoder, verktøy og veiledning
Døvblindhet (kombinert syns- og hørseltap) krever tilpassede kommunikasjonsmetoder. Valg av metode avhenger av hvordan og når funksjonstapet oppstod, og om det er restfunksjon i en av sansene.
Hovedmetoder
1. Manuelt alfabet (taktil fingerspelling)
Bokstaver formes på mottakers hender. Enkel å lære, rask tilpasning for både døvblind og pårørende. Mest brukt i starten.
2. Tegnspråkvarianter
- Døv først, så blind: Lærer tegnspråk, går over til taktilt tegnspråk (mottar tegn ved å legge hender over senders).
- Blind først, så døv: Bruker blindeskrift, høreapparater, taktilt alfabet.
3. Teknologiske hjelpemidler
- Braille-tastatur + skjerm/visning
- Døvblind skriver på braille, motpart skriver på tastatur
- Utfordring: Høy kostnad, mange har ikke råd.
4. Restfunksjon i én sans
Hvis delvis syn: tegnspråk på kort avstand. Hvis delvis hørelse: tale med høreapparat/støtte. Bevarer kjent kommunikasjonsform.
Tolker/veileder i offentlighet
I mange land (inkl. Norge) har døvblinde rett på tolk/veileder (ofte finansiert av kommune/stat). Tolken fungerer som oversetter i offentlige situasjoner. Planlegging av ærend i samarbeid med tolken er vanlig.
Individuell kartlegging og tidlig opplæring i valgt metode er avgjørende for livskvalitet og selvstendighet.
Tidligere:Natriumfluorid (NaF): Bruk i tannpleie, vannfluorering og industri
Neste:Ossifierende fibrom: Godartet munntumor og benlesjon – diagnostikk og behandling
