Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Blåtunge (Bluetongue): Virussykdom hos drøvtyggere – epidemiologi og kontroll

Blåtunge (Bluetongue): Virussykdom hos drøvtyggere – epidemiologi og kontroll

Hva er blåtunge?

Blåtunge er en viral, vektoroverført sykdom hos drøvtyggere (sauer, kuer, geiter, villrein, reinsdyr), forårsaket av Bluetongue virus (BTV), et orbivirus (familien Reoviridae, 27+ serotyper). Ikke smittsom for mennesker. Overføres utelukkende via bittende mygg (gnott) av slekten Culicoides (hovedvektor i Europa: C. obsoletus/scoticus kompleks, C. dewulfi, C. chiopterus).

Epidemiologi og utbredelse

  • Opprinnelig Afrika, nå spredd til Middelhavsområdet, Midtøsten, Asia, Australia, USA, Europa (nordover siden 1998/2006).
  • Sesongmessig: Myggaktivitet sommer/høst. Overvintering: Mygg i sovetilstand (diapause) OG/ELLER vertikal overføring fra mor til foster (transplacentær) → persistensinfiserte kalver/lammer.
  • Nordlige utbredelse drevet av klimaendringer (varmere vinterer, lengre vekstsesong for mygg).

Klinisk bilde

Stor variasjon avhengig av serotype, rase, alder, immunstatus.

  • Sauer (mest følsomme): Akutt: Høy feber (41–42°C), depresjon, isolering, mye spytt, skum fra munn/nese, svullnad i ansikt/lypper/tyngre (odem), cyanose av tunge («blåtunge» – sjeldent sett, ~10 %). Lymfader, lamhet, kronisk hoveavsløring («slagterhove»). Dødelighet opp til 30–90 % hos sårbare raser.
  • Kuer: Ofte subklinisk/infeksjon uten tegn. Kan være reservoar. Kalver født med hydranensefali, mikrocefali, blindhet (transplacentær infeksjon 1. trimester).
  • Geiter/villrein: Ofte milde eller asymptomatiske.

Diagnostikk

  • PCR (real-time RT-PCR) på blod/vev: Rask, sensitiv, serotypespesifikk. Gylden standard.
  • Serologi (ELISA, SNT): Antistoffdeteksjon. Skiller ikke infeksjon fra vaksineantistoffer (unntak: DIVA-vaksiner).
  • Virusisolering: I embryonerte egg / cellekultur – referanse, men sakte.

Kontroll og forebygging

  • Vaksinasjon: Levende attenuert (modifisert live) eller inaktiverte vaksiner. Serotypespesifikk beskyttelse. Brukes i utbrudds-soner og som forebygging i risikoområder. DIVA-vaksiner (marker-vaksiner) tillater skille vaksinert fra infisert.
  • Myggkontroll: Fjerning av hekkeplasser (møkk, våtmark, gjødslag), insektisider (larvisider/adultisider), insektsikre staller (gaze, ventilasjon).
  • Bevegelsesrestriksjoner: Karantene, testning før transport fra soner.
  • Overvåking: Sentinal-flokker (serologisk screening), myggfangst (UV-lyktar), PCR på myggpulver.

Situasjon i Norge

Norge er historisk fritt for blåtunge. Men Culicoides finnes, og klimaendringer øker risiko for etablering. Mattilsynet har beredskapsplaner. Import av levende dyr fra endemiske land krever streng testning/karantene. Veterinærinstituttet overvåker.