Bisfenol A (BPA): Bruk, helserisikoer, eksponeringskilder og hvordan redusere inntak

Hva er bisfenol A (BPA)?

Bisfenol A (4,4'-dihydroksi-2,2-difenylpropan) er en syntetisk organisk forbindelse brukt som **monomer** i produksjon av to hovedmaterialer:

• Polykarbonatplast: Klar, hard, tåleplast (brilleglass, sportsbriller, CD/DVD, medisinske enheter, babyflasker – *tidligere*, vannflasker, matbeholdere).
• Epoxyharpikser: Innenforbelegning av konservboksjer, drikkedåser, rørledninger, tannlegefyllingsmaterialer, termopapir (kvitteringer, billettter).

BPA er en **endokrin forstyrrer (EDC)** med østrogenlignende aktivitet (binder til østrogenreseptor ERα/ERβ, androgenreseptor antagonist).

Hovedkilder til menneskelig eksponering

1. Mat og drikke (hovedkilde > 90 %): Migrering fra epoxybelegning i konserver/dåser (syrt, salt, fett, varme øker utløsning). Polykarbonatbeholdere (eldre babyflasker, vannflasker, matbokser) ved oppvarming / eldne mat. Termopapir (håndtering → hudabsorpsjon).
2. Luft / inneluft: Støv fra plastvarer, trykkere, røykeovner.
3. Medisinske enheter: Dialysatorer, slanger, katetere (gammel generasjon).
4. Tannlegefyllinger (kompositt/sealer): Lavt utløp, klinisk betydning usikker.

Helseeffekter (dyrestudier + epidemiologiske studier på mennesker)

Effekt	Evidens
Reproduktiv: Redusert spermiekvalitet, tidlig pubertet (piker), endometriose, PCOS, abort, lav fødselsvekt.	Dyr: sterke bevis. Menneske: asosiasjonsstudier (korrelasjon, ikke årsakssammenheng bevist).
Metabolsk: Økt risiko for fedme, insulinresistens, type 2 diabetes, metabolsk syndrom.	Flere prospektive kohortstudier viser positiv asociasjon (urinar BPA vs. diabetes/HbA1c).
Kardiovaskulær: Hypertensjon, koronar hjertesykdom, perifer artèresykdom.	NHANES data: høyere urin BPA koblet til hjertesykdom.
Nevroudvikling: Adferdsproblemer (ADHD-lignende), angst, depresjon, kognitiv funksjon hos barn (prenatal/mors eksponering).	Flere barnestudier (HBCS, CHAMACOS) viser sammenheng.
Kreft: Bryst, prostata, livmor – biologisk plausibilitet (østrogenaktivitet), men epidemiologisk evidens svak/inkonsistent.	IARC: Gruppe 3 (ikke klassifiserbar som karsinogen for mennesker).
Immunsystem: Allergi, astma, autoimmunitet.	Emergerende evidens.

Regulering og status (EU / Norge)

• Forbudt i babyflasker (EU 2011, Norge 2011).
• Grenseverdi (TDI - Tolerable Daily Intake): EFSA 2023: **0,2 ng/kg kroppsvekt/dag** (drastisk ned fra 4 µg/kg/dag 2015) basert på immunsystemeffekter (T-hjelperceller).
• Migreringsgrenser (SML): 0,05 mg/kg mat for polykarbonat, 0,05 mg/kg for epoxy (EU 10/2011).
• Termopapir: BPA-forbudt i termopapir fra 2020 (EU), Norge følger.
• Kosmetikk: Forbudt i kosmetikk (EU 1223/2009).
• REACH kandidatliste (SVHC): BPA påført 2017 (repr. toks. kat. 1B), 2018 (endokrin forstyrrer).

Hvordan redusere egen eksponering (praktiske råd)

1. Velg **glass, rustfritt stål, porselen, keramikk** til matlagring/oppvarming (ikke plast i mikro / oppvaskmaskin).
2. Unngå **konserver/dåser** for sure/salte/fette matvarer (tomater, suppe, fisk) – velg glassburk, kartong (Tetra Pak), fryst eller fersk.
3. Ikke oppvarm mat i plastbeholdere (selfors «mikrobølgeegnet» betyr formstabilitet, ikke ingen utløsning).
4. Vask hender etter håndtering av **kvitteringer / termopapir** (spesielt kasserere, gravide).
5. Velg **BPA-frie** plastprodukter (merket «BPA-free») – men vær oppmerksom på at erstatningsstoffer (BPS, BPF) kan ha lignende egenskaper.
6. Amme – mors urin BPA korrelerer med barnets, men fordeler av amming overveier risiko.

Fremtidig forskning

Cocktail-effekt (flere EDCer samtidig), lavdose-effekter (ikke-monotone dose-responskurver), epigenetiske endringer, transgenerasjonelle effekter. EFSA gir jevnlige oppdaterte risikovurderinger.