Immunofiksering (immunofikselektroforese): Principer, bruk og tolkning

Immunofiksering (IFE) er en laboratorieanalyse som identifiserer og karakteriserer monoklonale immunglobuliner (M-proteiner / paraproteiner) i serum eller urin. Den er mer sensitiv og spesifikk enn protein elektroforese alene.

Prinsipp

1. Prove (serum/urin) kjøres i elektroforese (separerer proteiner etter lading/størrelse).
2. Antistoffer mot spesifikke tung- og lettkjeder (anti-IgG, IgA, IgM, kappa, lambda) legges til i separate baner.
3. Antigen-antistoff reaksjon danner presipitat (synlig bånd/stripe) der det monoklonale proteinet er.
4. Mønsteret av positive baner identifiserer isotyp (IgG kappa, IgA lambda, osv.) og lettkjede type.

Hovedindikasjoner

• Screening for multippel myelom (MGUS, smoldering, aktivt myelom).
• Vurdering av MGUS (monoklonal gammopati uten klinisk betydning).
• Overvåkning av respons på behandling (myelom, lymfom, amyloidosis).
• Andre lymphoproliferative lidelser (Waldenstrøm, lymfom).
• Amylodose (AL-type – lettkjeder).
• Immunologisk utredning (hypogammaglobulinemi, primær immunsvikt).

Tolkning av resultat

• Negativt: Ingen monoklonalt protein påvist.
• Positivt: Monoklonalt bånd identifisert (isotype + lettkjede). MÅ korreleres med klinikk, fritt lettkjeder, proteinmengde, benmår, nyrefunksjon (CRAB-kriterier for myelom).
• Oligoklonale bånd: Flere smale bånd (f.eks. ved MS i ryggvæske – ikke serum).
• Polyklonal økning: Diffus heving (infeksjon, inflammasjon, lever) – ikke monoklonalt.

Fordeler ved IFE

• Høy sensitivitet (oppdager lave konsentrasjoner <0,1 g/L).
• Spesifikk isotypbestemmelse.
• Kan brukes på urin (Bence Jones proteiner – fritt lettkjeder).
• Relativt rask (timer) og kostnadseffektiv.

Begrensninger

• Kvalitativ / semi-kvantitativ – ikke nøyaktig kvantifisering (brukes protein elektroforese + immunokjemisk kvantifisering for mengde).
• Falsk positiv: fibrinogen, kontrastmiddel, lipemi, hémolyse.
• Falsk negativ: veldig lave nivåer, prozone-effekt (antigenskifte).
• Ikke en alenestående diagnose – krever klinisk kontekst og supplerende prøver.

Oppfølging ved positivt IFE

• Henvisning til hematolog.
• Fullstendig myelom-utredning: fritt lettkjeder (serum + urin 24t), benmår (lavdose CT / MR / PET-CT), nyrefunksjon, kalcium, Hb.
• Risikostratifisering (MGUS vs. smoldering vs. aktivt myelom).