Partiell tromboplastintid (PTT/aPTT): Blodprøve for koagulasjon

Partiell tromboplastintid (PTT), ofte kalt aktivert PTT (aPTT), er en standard blodprøve som måler tiden det tar før en blodpropp dannes. Testen brukes primært til tre formål:

• Avdekke blødningsforstyrrelser
• Overvåke pasienter på antikoagulantbehandling (blodfortynnende medisiner)
• Vurdere blødningsrisiko før operasjoner

Normalverdier og avvik

Referanseintervallet ligger typisk mellom 30–45 sekunder, men kan variere mellom laboratorier. Pasienter på antikoagulantia (som warfarin eller heparin) har ofte en dobbelt så lang koagulasjonstid. Forlengget PTT kan også skyldes:

• Leversykdom
• Vitamin K-mangel
• Nyresykdom
• Mangel på koagulasjonsfaktorer (f.eks. hemofili, hypofibrinogenemi)

Koagulasjonskaskaden

Blodkoagulasjonen inneholder ca. 13 faktorer (faktor I–XIII), hovedsakelig proteiner, som virker i en kjede-reaksjon. Ved hemofili mangler ofte faktor VIII eller IX, mens hypofibrinogenemi skyldes mangel på faktor I (fibrinogen). Disse pasientene bløder lenger og mer ved skader.

Klinisk bruk ved trombose og hjerteinfarkt

Pasienter med dyp venetrombose (DVT) eller hjerteinfarkt får ofte antikoagulantia. Regelmessige PTT-kontroller sikrer at doseringen er terapeutisk – nok til å forhindre nye propp, men ikke så mye at blødningsrisikoen blir uakseptabel.

Kombinasjon med PT/INR

Ofte tas protrombintid (PT/INR) sammen med PTT for å gi et fullstendig bilde av koagulasjonsevnen. Blodprøvetaking er lavrisiko, men kan gi smert, blåmerker eller svimmelhet.