Gigli-sag: Klassisk kirurgisk verktøy for beinskjæring som fortsatt brukes

Gigli-sagen er en håndholdt, trådbasert sag som har vært brukt i kirurgi i over hundre år. Den består av en fleksibel ståltråd med kjedestiltn tenn, to håndtak og et blad som fører tråden. Brukes til å skjære bein presist og kontrollerte.

Design og varianter

• Original (historisk): Håndtak i tre/elfenben, tråd av karbonstål. Brukes til amputasjoner, kraniotomi.
• Moderne: Syntetiske håndtak (plast/compositt), rostfri/stainless tråd, forbedret tenngeometri. Sterilisérbar, engangsbruk eller flerbruks.
• Spesialutførelser: Bayonett-sag (vinklede håndtak for dyp tilgang), sonisk/ultralyd-sag (motor drevet, jevnere skjæring, mindre termisk skade).

Anvendelsesområder i dag

• Nevrokirurgi: Kraniotomi/kraniektomi – presis skjæring av skalleben, minimal hjerneskade.
• Ortopedi: Osteotomi, reseksjon av ben tumorer, justering ved protesekirurgi.
• Munn-, kjeve- og ansiktskirurgi: Ortognat kirurgi, reseksjon av mandibula/maxilla.
• Torakoskirurgi: Sternotomi, ribbereseksjon.

Fordeler

• Ultraportabel, lett, tar minimalt plass i instrumentkasse.
• Ingen strømkilde nødvendig (passivt verktøy) – pålitelig i felt/forsvar/flyktningemedisin.
• Fin kontrol, minimal varmeutvikling (vs. motorisert sag).
• Billig, enkelt å erstatte tråd/håndtak.

Kulturelt preg

Gigli-sagen dukker opp i litteratur/film som symbol på kirurgiens håndverk, makaber estetikk eller historisk medisin. Er også standardutstyr i medisinstudenteres disseksjonskasser.

Konklusjon

Til tross for motoriserte, soniske og laserbaserte alternativer, forblir Gigli-sagen et relevant, kostnadseffektivt og presist verktøy i moderne kirurgi – spesielt der portabilitet og kontroll er avgjørende.