Hva er insulinantistoffer?

Insulinantistoffer er antistoffer rettet mot insulin. Deres tilstedeværelse i blodet indikerer at immunsystemet reagerer mot enten egeninsulin (autoimmun) eller mot eksternt tilført insulin (terapeutisk). Antistoffene binder insulin og hindrer dens virkning, noe som fører til forhøyet blodsukker og symptomer på diabetes (tørst, polyuri, polyfagi).

Klinisk betydning

Type 1 diabetes og LADA

Ved type 1 diabetes angriper immunsystemet betacellene i pankreas. Måling av insulinantistoffer (sammen med GAD-antistoffer, IA-2, ZnT8) bidrar til diagnose. Opptil 20 % av voksne diagnostisert med type 2 diabetes har egentlat LADA (Latent Autoimmune Diabetes in Adults) – de tester positivt for insulinantistoffer (ofte i lavtiter) og har progressiv betacelleundergang.

Insulinresistens pga. antistoffer

Noen insulinbehandlede diabetikere utvikler høytiter IgG-antistoffer mot insulin (ofte etter skifte av insulinpreparat). Dette binder insulin sterkt (svin, storfe, human) og krever ekstremt store insulin-doser (>200 E/døgn) for glykemisk kontroll. Tilstanden er ofte selvbegrensende (måneder til ~1 år), antistoffnivåer synker gradvis. Behandling: kortison (prednisolon) for å dempe immunrespons, eller insulinanaloga som lispro som binder mindre til antistoffene. Risiko for uventet hypoglykemi når antistoffer forsvinner.

Testing

Insulinantistoffer måles i serum. De skiller ikke mellom autoimmun og terapeutisk årsak isolert, men i kontekst med klinisk bilde og andre autoantistoffer (GAD, IA-2) gir de diagnostisk verdi.