Hvordan redusere angst: Bevisstgjøring, livsstil og profesjonell hjelp

Når er det mer enn vanlig stress?

Kontinuerlig angst, panikangst, generalisert angstlidelse (GAD) eller angst som del av bipolarlidelse krever profesjonell vurdering. Fastlege/psykolog kan skille medisinsk betinget angst fra reaksjonær stress.

Medikamentell behandling (ved diagnostisert lidelse)

• SSRI/SNRI (antidepressiva): Førstevalg ved GAD, panikklidelse. Virker etter 2–6 uker. Eks: sertralin, escitalopram, venlafaxin.
• Benzodiazepiner: Rask virkning (30–60 min), men avhengighetsrisiko. Kun kortsiktig (fly, tannlege, akutt krise) eller som tilleg under oppstart av SSRI. Aldri slutte plutselig.
• Andre: Pregabalin, buspiron, beta-blokkere (fysiske symptomer).

Ikke-medikamentelle strategier (evidensbasert)

• Kognitiv atferdsterapi (KBT): Guldstandard. Lærer å identifisere og endre angstskapende tanker/atferd.
• Mosjon: 30 min moderat aktivitet daglig øker serotonin, reduserer stresshormoner. Akutt: rask gåtur/hopp i snor ved høy stress.
• Pusting/mindfulness: 4-7-8 pusting, boks-pusting, body scan. Aktiverer parasympatikus.
• Yoga/tai chi/meditasjon/bønn: Kombinerer bevegelse/fokus/puste.
• Sosial støtte: Prate med venn/familie/pastor – normaliserer følelser.
• Distraksjon/oppdragelse: Konstruktiv aktivitet (strikking, puslespill) under ventetid reduserer ruminasjon.

Unngå disse forverrerne

• Koffein: Øker hjertefrekvens, rastløshet, angst.
• Alkohol: Midlertidig ro, men «rebound-angst» neste dag, svekker medikamentvirknin, øker depresjon.
• Ulovlige stoffer: Kan utløse/forverre angst og psykiatrisk lidelse.

Første steg

1. Bok time hos fastlege → utelukke fysisk årsak (tyreoidea, blodsukker, hjerte).
2. Henvisning til psykolog/psykiater ved behov.
3. Start KBT og/eller medisin etter vurdering.
4. Bygg daglige vaner: søvn, mosjon, pusting, sosiale kontakter.