Megaesofagus: Årsaker, diagnostikk og behandling hos mennesker og dyr

Megaesofagus er en tilstand der spiserøret utvides og taper peristaltikk (den bølgeformede muskelkontraksjonen som transporterer mat til magen). Mat/væske stagner i spiserøret → regurgitasjon, aspirasjonsrisiko, vækttap.

Årsaker hos mennesker

• Akalsi: Degenerasjon av myenterisk pleksus (Auerbachs pleksus) → fravær av gangceller → manglende slappning av nedre sfinkter (LES) + manglende peristaltikk. Middelaldrende. Øker risiko for esofaguscarcinom.
• Sekundære årsaker: Chagas-sykdom (Trypanosoma cruzi), systemisk sklerose, diabetes, paraneoplastisk, medisiner (antikolinergika, opioider), strålebehandling.
• Mekanisk: Strikturer, tumorer, fremmedlegemer, korrosjonsskade.
• Endokrin: Hypotyreose, Addisons sykdom.

Hos dyr (vanligst hund)

• Myastenia gravis (MG): Autoimmun mot acetylkolinreseptor (AChR) → neuromuskulær blokkade → svake spiserørmuskler. Megaesofagus er ofte første tegn.
• Kongenitalt (valper): Vaskulær ringanomali (persisterende højre aortabue), dysplasi.
• Idiopatisk (ofte store raser: Tysk dog, Labrador, Golden Retriever).

Symptomer

• Regurgitasjon (passivt, uten advarsel, ofte umiddelbart etter mat) – IKKE oppkast (aktivt, kvelse, mavekontraksjoner).
• Vektfall trotz god appetitt
• Svelgingsvansker, slemhoste
• Aspirasjonspneumoni: feber, pustebesvær, lethargi – akutt nødstilfelle

Diagnostikk

1. Røntgen thorax (oversikt) – viser utvidet spiserør med luft/væske.
2. Barium-svallow (kontrast) – viser motilitet, strømningsmønster, eventuell stenos.
3. Endoskopi – utelukker stenos, tumør, eosinofilt esofagitt, biopsier.
4. Manometri (gyllen standard) – kartlegger peristaltikk og LES-funksjon. Type I–III akalsi.
5. Blodprøver: AChR-antikropp (MG), T. cruzi serologi, TSH, ANA.

Behandling

• Akalsi: Pneumatisk dilatasjon (ballong), perorale endoskopiske myotomi (POEM), Heller-myotomi (kirurgisk), botulinumtoxin-injeksjon (midlertidig).
• Generelt (alle former):
  • Måltider i oppreist stilling (stol/stativ 30–45 min etter)
  • Væskediett / blandet konsistens (lettvint)
  • Små, hyppige måltider
  • Høyhodet seng (hodeende 15–30 cm hevet)
  • Prokinetika: Metoklopramid, domperidon, erytromycin (lav dose), prukaloprid – begrenset effekt ved akalsi.
  • Aspirasjonspneumoni: Antibiotika, sykehusinnleggelse, eventuelt PEG-sonde.
• Hund (MG): Pyridostigmin (kolinesterasehæmmer), immunmodulering (prednisolon, azathioprin, IVIG), støttebehandling som over.

Konklusjon: Megaesofagus er et tegn på underliggende nevromuskulær eller mekanisk sykdom – ikke en diagnose i seg selv. Nøyaktig etiologisk diagnose bestemmer behandling og prognose. Aspirasjonsforebygging er livsviktig.