Duksjon (øyenbevegelse): Klinisk undersøkelse og betydning

Duksjon (versjon/duksjon) er bevegelsen av øyet langs rotasjonsaksen. Seks hovedretninger: abduksjon (mot tempel), adduksjon (mot nese), supraduksjon (opp), infraduksjon (ned), incykloduksjon (indre rotasjon), ekskykloduksjon (ytre rotasjon). Koordinert av 6 ekstraokulære muskler.

Binokulært vs. uavhengig bevegelse

Normalt: øynene samarbeider → binokulært syn. Ukoordinert → synsforstyrrelser: latøye (strabisme), dobbeltsyn (diplopi), kryssøyne. Adduksjon = kryssøyne; abduksjon = latøye; incykloduksjon → ofte diplopi.

Klinisk undersøkelse: Tvungen duksjon

Ved mistanke om nevrologisk vs. mekanisk årsak: Øyelege bedøver konjuktiva, griper skleran med pinsett, simulerer muskeltrekk. Hvis øyet beveger seg → nevrologisk årsak (nerv/baneskade). Hvis ikke → mekanisk låsning/forankringsskade.

Betydning

Avvikende duksjon kan indikere: kranianerveparese (III, IV, VI), hjernestamskade, myastenia gravis, thyroidea orbitopati, traumatisk inngrepelse. Enkel, men verdifull bedside-test.