Hva er hjernehinnene? – Bygg, funksjon og sykdommer

Hjernehinnene (meningene) er tre beskyttende membraner som omhyller hjerne og ryggmarg. Sammen med kraniet og ryggsøylene danner de en robust skjold rundt det sentrale nervesystemet.

De tre lagene

• Pia mater – det innerste, finmasjede laget som følger hjernens og ryggmargens konturer tett. Her løper et nettverk av kapillærer som forsyner nevvevevet med blod.
• Araknoidea (spindelvevshinne) – det midterste, løse laget. Mellan pia mater og araknoidea ligger subaraknoidalrommet, fylt med hjerne-ryggmargsvæske (CSF) som fungerer som en væskepute og støtdemper.
• Dura mater – det yterste, tykkeste og mest tunge laget. Det består av to underlag: det periostale (mot beinet) og det meningeale (indre). Dura mater inneholder blodårer som forsyner de indre hinna, og omslutter durale bihulene – store venøse kanaler som leder blod tilbake til hjertet.

Funksjon

Hovedoppgaven er mekanisk beskyttelse, men hinnene har også en rolle i immunforsvaret og i sirkulasjonen av CSF. De bidrar til å holde intrakranielt trykk stabilt og forhindrer at infeksjoner spredes ukontrollert.

Vanlige lidelser

Hjernehinneblødning kan oppstå etter hodeskade; blod samles mellom lagene og øker trykket på hjernen. Hjernehinnebetennelse (meningitt) er en infeksjon – bakteriell eller viral – som forårsaker betennelse i hinna. Bakteriell meningitt er mest alvorlig og kan gi kvarleverk som epilepsi, døvhet eller kognitiv nedsatt funksjon hvis behandlingen ikke starter raskt.