Homolog kromosom: Hva er det, og hvordan fungerer det ved arving?

Et homologt kromosompar består av to kromosomer – ett arvet fra mor, ett fra far – som er like lange, har gener for de samme egenskapene på samme posisjoner (lokuser), men kan ha ulike varianter (alleler) av genene. Mennesker har 23 par homologe kromosomer (46 totalt).

Meiose og rekombinasjon

Under meiose (dannelse av kjønnsceller) parres homologene opp, bytter ut genetisk materiale (crossing over), og skaper nye allelkombinasjoner. Dette er grunnlaget for genetisk variasjon.

Alleler og uttrykk

En person kan ha allel for blondt hår fra mor og brunt fra far. Den dominante allelen bestemmer utfallet. Har man to like alleler (homozytot), uttrykkes den egenskapen entydig.

Kjønnskromosomene – et unntak

X og Y er et homologt par, men ulik størrelse. X er stor, Y mye mindre. Dette reflekterer evolusjonær historie. I visse genetiske lidelser kan kromosompar være forstyrret: manglende info, ekstra kromosomer (f.eks. Downs syndrom), eller tap. Dette påvises ved karyotypering (mikroskopi med farging).

Homologi i evolusjon

Begrepet brukes også om trekk arvet fra felles forfedre (f.eks. ryggstreng hos pattedyr). Når trekk utvikles ulikt, kalles de analog.