Blodprøver (Bloodwork): Hva, hvorfor og hvordan
Blodprøver er et fundamentalt verktøy i medisinsk diagnostikk, overvåking og forebygging. En blodprøve gir innsikt i organfunksjon, infeksjon, metabolisme, hormoner, blodceller og mer.
Vanlige indikasjoner
- Rutinekontroll (helsesjekk)
- Diagnostikk av symptomer (tretthet, feber, smerte, vekttap)
- Overvåking av kroniske sykdommer (diabetes, nyresykdom, tyreoidea)
- Preoperativt utredning
- Graviditetskontroll
- Legemiddelovervåking (terapeutisk nivå, bivirkninger)
- Dopingkontroll
Vanlige paneler
| Panel | Innhold |
|---|---|
| Full blodstatus | Hb, leukocyter (diff), trombocyter, MCV |
| Lever | ALAT, ASAT, ALP, GT, bilirubin, albumink |
| Nyre | Kreatinin, eGFR, urea, elektrolytter (Na, K, Ca) |
| Glukose/HbA1c | Diabetes screening/overvåking |
| Tyroidea | TSH, fT4, fT3, antistoffer |
| Lipider | Totalkolesterol, LDL, HDL, triglycerider |
| Jernstatus | Ferritin, jern, transferrin, mättnadsgrad |
| Vitaminer | D, B12, folat |
| Inflammasjon | CRP, SR |
Prosedyre
Vanligst vene blod fra armbuga (venepunkjon). Noen ganger fingerstikk (glukose, Hb) eller artært blod (blodgass). Uført av sykepleier, bioingeniør eller lege. Steril teknikk.
Tolking
Resultater sammenlignes med referanseintervaller (varierer med alder, kjønn, lab). Avvik må tolkes i klinisk sammenheng. En enkelt verdi utenfor referanseintervallet er ikke nødvendigvis sykdom. Din lege vurdere helheten.