En **bubo** er en smertefull, forstørret lymfeknute (ofte >1–2 cm) forårsaket av akutt bakteriell infeksjon. Ordet brukes historisk om pestbuboner, men i dag mest relevant for seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) og tuberkulose. Det er et tegn på **systemisk spredning** av patogen via lymfesystemet.
| Patogen | Sykdom | Typisk bubo-lokalisering | Karakteristika |
|---|
| Chlamydia trachomatis (serovar L1–L3) | Lymphogranuloma venereum (LGV) | Inguinal/femoral (bivirkende «groove sign» over inguinal ligament) | Små, smertefrie primærsår → massiv suppurativ lymphadenopati, fisteldannelse, stricture. Kan gi rektal syndrom (proktitt). |
| Treponema pallidum | Syfilis (primær/sekundær) | Inguinal (ofte bilaterale, faste, smertefrie – «kulehoder») | Primært: smertefri ulcus (chancre). Sekundært: utslett, kondyloma lata, generalisert lymphadenopati. |
| Neisseria gonorrhoeae | Gonoré (disseminerte / kompliserte) | Inguinal | Ofte uretritt/cervisitt først. Dissemineret: hudutslett, artritt, tenosynovitt. |
| Mycobacterium tuberculosis | Tuberkuløs lymphadenitt (skrofulose) | Cervikal (vanligst), inguinal, aksillær | Subakutt/kronisk, fast, matted knuter, kan fistulisere («kollikvit»), nattesvett, vektap. Immunsvakte: disseminert. |
| Yersinia pestis | Bubonisk pest | Inguinal, aksillær, cervikal | Historisk. Ekstremt smertefull, hemorrhagisk, septisk. Bioterrorrisiko. Rapporteringspliktig. |
| Andre bakterier (Staph. aureus, Strep. pyogenes, Bartonella henselae – kattkløsyke) | Bakteriell lymphadenitt | Ifølge inokuleringssted | Akutt, smertefull, rød, varm. Bartonella: subakutt, ofte enkelt knute, selvlimitert. |
Diagnostikk
- Anamnese: Seksuelle kontakter, reise, kattkontakt, tuberkulose-eksponering, immunstatus.
- Klinisk: Palpasjon (størrelse, konsistens, mobilitet, smerte, hudforandring, fistel).
- Urin/uretral/cervikal swab: NAAT for *C. trachomatis* (inkl. LGV-typing), *N. gonorrhoeae*, *M. genitalium*.
- Blod: Syfilis-serologi (TPPA/EIA, RPR/VDRL), HIV, hepatitt B/C.
- Ultralyd: Vaskularitet, nekrose, absedanse, fistelgang.
- FNAC (finnnål-aspirat cytologi) / biopsi: AFB-farging, kultur, PCR for TB. Cytologi ved mistanke om malignitet.
- EKS (eksudat fra fistel/absess): Gram-farging, kultur, PCR.
Behandling
Hovedregel: Behandle den underliggende infeksjonen systemisk. Inkisjon/drenering av bubo anbefales IKKE rutinemessig (risiko for fistel, sekundær infeksjon, spreiding).
| Årsak | Førstevalgs behandling | Varighet / merknader |
|---|
| LGV | Doksycyklin 100 mg x 2 | 3 uker. Partnerbehandling obligatorisk. |
| Syfilis | Benzylpenicillin G (depo) 2,4 MU i.m. x 1 (primær/sekundær/tidlig latent) eller x 3 ukentlig (sen latent) | Penicillin-allergi: Doksycyklin 14–28 dager. Jarisch-Herxheimer-reaksjon vanlig. |
| Gonoré (komplisert) | Ceftriakson 1 g i.v./i.m. + Azitromysin 2 g p.o. (ved mistanke om klamydia) | Test of cure (TOC) 2 uker etter. Resistensovervåking kritisk. |
| Tuberkulose | Standard 4-legemiddelsregime (2 mnd INH/RIF/PZA/EMB → 4 mnd INH/RIF) | DOTS (direkte observeret behandling). Lang varighet. Kyrg for immunsupprimerte. |
| Bakteriell lymphadenitt (Staph/Strep) | Flucloksasillin / Kloksasillin / Dikloxasillin (p.o. / i.v.) | 7–14 dager. Drenering *kun* ved absedert knute (fluktuerende). |
| Kattkløsyke (Bartonella) | Ofte selvlimitert. Azitromysin 500 mg dag 1, så 250 mg dag 2–5 ved alvorlig/immunsvak. | Unngå kattklø/bitt. Vask hender. |
Forebygging og folkehelse
- Kondombruk, redusere antall partnere, regelmessig SOI-screening.
- Partnerpåvisning og -behandling (eksempelvis via anonym varslingstjenester).
- BCG-vaksine (TB) i risikogrupper.
- Unngå kontakt med vilde dyr / katter som klør/biter.
En bubo er **alltid** et tegn på at noe alvorlig skjer. Rask diagnostikk og riktig antibiotikabehandling forhindrer komplikasjoner (fistel, stricture, sepsis, kronisk lymfedem) og smittespredning.
