Bradykinesi: Langsom bevegelse – et kernsymptom ved Parkinsons sykdom

Bradykinesi (gr. *bradys* = sakte, *kinesis* = bevegelse) betyr redusert hastighet og utfall av frivillige bevegelser. Det er et kardinalsymptom ved Parkinsons sykdom, men kan også skyldes medikamenter (nevroleptika) eller andre nevrologiske tilstander.

Skille fra hypokinesi og akinesi

• Akinesi: Vanskelighet *å starte* bevegelse (frysning, «freezing»).
• Hypokinesi: Redusert *omfang* av bevegelse (små skrift, små skritt).
• Bradykinesi: Redusert *hastighet* og progresjon av bevegelse *etter* at den er startet.

I praksis overlapper de, og pasienter har ofte blandingsbilde.

Patofysiologi

Dopaminmangel i basalgangliene (substantia nigra pars compacta → striatum) → forstyrret motorisk planlegging og utførelse. Ved Parkinsons: degenerasjon av dopaminerg nevroner. Ved medikamentert: D₂-blokkade i striatum.

Kliniske tegn

• Redusert ansiktsmimikk (hypomimi, «maskeansikt»)
• Mikrografi (små, krypende skrift)
• Redusert armssving ved gang
• Vanskeligheter med finmotorikk (knapping, sying, tannbørsting)
• Monoton tale (hypofoni)
• Tung, trett gang med korte skritt (festinerende gang)

Behandling

• Levodopa (L-DOPA) + dopadekarboksylasehemmer (karbidopa/benserazid): Gullstandard. Krysser blod-hjerne-barrieren, omdannes til dopamin. Doser fordelt over døgnet.
• Dopaminagonister (pramipexol, ropinirol, rotigotin): Ofte førstelinje ved yngre, eller som add-on.
• MAO-B-hemmere (rasagilin, selegilin), COMT-hemmere (entakapon): Forlenger levodopa-effekt.
• Justering av nevroleptika: Hvis medikamentert – reduser dose, bytt til atypical med lavere EPS-risiko (klozapin, kvetiapin).
• Fysioterapi/trening: K्यूing, rytmisk trening, stor bevegelse (LSVT BIG) forbedrer motorisk utfall.
• DBS (dyphjernestimulering): Ved avansert sykdom med motoriske fluktuasjoner/dyskinesier.

Tidlig diagnose og individuell medisinsk justering gir best mulig funksjonsevne over tid.