Gjensidig determinisme: Banduras modell for atferd, person og miljø

Konseptet

Gjensidig determinisme (reciprocal determinism) er et sentralt begrep i Albert Banduras sosiale kognitive teori. Det beskriver en tredobbelt, dobbeltrettet påvirkning mellom:

1. Personlige faktorer: Tro, tanker, ideer, kognisjon.
2. Atferd: Handlinger, reaksjoner.
3. Miljø: Sosiale, fysiske omgivelser.

Ingen faktor bestemmer ensidig de andre – det er kontinuerlig vekselvirkning (pilene går begge veier i trekantsmodellen).

Eksempel: Arbeidsledighet

Mann taper jobber pga. dårlige arbeidsvaner og negativ holdning → arbeidsgivere sparker ham → dårligere økonomi → verre holdning → nytt jobbintervju med samme holdning → ny feil. Miljø (arbeidsmarked) og person (holdning) forsterker hverandre negativt.

Mulighet for endring

Teorien påstår at endring er mulig ved innsikt og hjelp (yrkesveiledning, terapi):

• Endre personlige faktorer (tankemønstre, holdninger).
• Dette endrer atferd.
• Som endrer hvordan miljøet reagerer.
• Men miljøet vil alltid påvirke personen – realisme om motvind er nødvendig.

Implikasjoner

Atferdsendring krever multipla angrepspunkter. Vellykket programmer vektlegger personens evne til å forme sitt miljø, samtidig som de aksepterer miljøets innflytelse.