Direkte oppfatning: Teori om at sanseinntrykk gir umiddelbar kjennelse av verden

Direkte oppfatning (James Gibson, 1900-tallet) hevder at vi oppfatter verden direkte gjennom sensorisk informasjon (syn, høre, føle, lukte, smake) uten behov for inferenser eller tidligere kunnskap. Motsetning: indirekte teorier (top-down + bottom-up).

Eksempel: Bibliotek

Sensorisk input gir: bøker, hyller, møbler. Dybde oppfattes gjennom superposisjon (hyller foran hverandre), relativ størrelse, teksturgradienter. Ingen «gjetning» nødvendig – informasjonen er i lyset/lyden selv (ekologisk optikk).

Kritikk: Illusjonsargumentet

Kritikere: direkte oppfatning forklarer ikke perceptuelle illusjoner (se ting som ikke finnes, f.eks. rosa elefanter i skogen). Da må kognitiv prosessering være involvert – hjernen tolker, ikke bare mottar.

Utfordring: Vanskelig å teste empirisk

Hjerneimaging viser hvor aktivitet skjer, ikke hva prosessen gjør. Debatten vifter videre i psykologi og filosofi.