Kirurgi ved ulsertisk kolit: Når tarmfjerning blir nødvendig

Ulserativ kolit (UC) er en kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Medisiner (aminosalicylater, kortikosteroider, immunmodulatorer, biologika) gir remisjon til mange – men 23–45 % trenger kirurgi til slutt. Å vite *når* og *hvorfor* gir trygghet i en vanskelig situasjon.

Absolute indikasjoner for akutt kirurgi

• Tarmperforasjon: Livstruende – tarmtilslipp i bukhulen gir peritonitt. Akutt laparotomi/laparoskopi.
• Alvorlig blødning: Som ikke stopper med medisiner/transfusjon.
• Toksisk megakolon: Akutt tarmdilatasjon > 6 cm + feber, leukocytose, septisk – medisinsk nød.
• Fulminant kolitt uansvarlig for medisiner: Intensivbehandling (IV steroid, cyklosporin, infliximab) feilet.

Relative indikasjoner (planlagt kirurgi)

• Kronisk aktiv sykdom uansvarlig for optimal medisin.
• Høy risiko / påvist dyplasia/kreft i tykktarm (screening med koloskopi).
• Vedvarende symptomer som reduserer livskvalitet markant.
• Barn/ungdommer med vekststans, pubertetsforsinkelse pga. sykdom/steroider.

Kirurgiske alternativer

1. Proctokolektomi med ileostomi (Brooke): Hele tykk- og endetarm fjernes. Avføring via stomi (pose på mage). Sikrest, enklest, laveste komplikjonsrate. Ofte valg ved akutt/alvorlig sykdom.
2. Restoproctokolektomi med ileoanal pose (J-pose / IPAA): Tykk- og endetarm fjernes, men sfinkter bevares. En pose av tyndtarm kobles til anus. Ingen permanent stomi (midlertidig loop-ileostomi 3 mnd vanlig). 4–8 avføringer/døgn normalt. Bedre livskvalitet for mange, men risiko for poseitt (pouchitis), inkontinens, infertilitet (kvinner).
3. Kolektomi med ileorektal anastomose (IRA): Endetarm bevares. Kun ved mild sykdom i rektum. Risiko for rektumkreft/recidiv – krever livslang overvåkning.

Liv etter kirurgi

Kirurgi *kurere* UC (sykdomen kan ikke tilbake i fjernet tarm), men gir nye utfordringer: væske/elektrolyttap (ved ileostomi/pose), B12-mangel, nyrestein, fertilitet, psykososial tilpasning. Med godt team (kirurg, GI-lege, stomaterapeut, kostholdsekspert, psykolog) klarer de allerfleste et aktivt, fritt liv.

Ikke se kirurgi som fiasko – se det som en mulighet til å vinne livet tilbake fra sykdommen.