Kognitiv terapi: Hvorfor det ikke fungerer for alle psykiske lidelser

Kognitiv atferdsterapi (KBT) er den mest forskede og kjente terapiformen i vesten – basert på premisset at tenkning endrer følelser. Men det stemmer ikke alltid.

Når KBT svikter

Eksempel 1: Kvinne med traume etter seksuelt overgrep. KBT var uhjelpsom – den tok ikke opp sinne og frykt hun følte. Tenkning kan ikke «tenke bort» raseri fra misbruk/tortur; raseren forvirrer tenkninga og følelsene forblir.

Eksempel 2: Mann i raseri etter bedrag fra ansatt. Ville skade fysisk. Ingen logikk hjalp. Løsningen: slippe raserien (følelsen) – da endret tankene seg, og han handlet ikke ut raserien.

Følelser overstyre tenkning

Når indre tilstander (som raseri) er sterke, overvelder de tenkningen. Fornuft/logikk er da styrt av følelsen. Løsningen er ikke resonnement, men å redusere følelsen. Ved irritasjon kan avledning virke midlertidig, men følelsen blir. Visdom ligger i å skille når atferd kan endres ved tenkning – og når den ikke kan.

Konklusjon

KBT er ikke «den eneste sanne vei» for alle psykiske lidelser. Terapeuter må kjenne begrensningene og bruke andre tilnærminger (f.eks. følelsesfokusert, traumaarbeid) når tenkning ikke når roten.