Behandling av narkotikaavhengighet tilpasset symptomer og alvorlighetsgrad

Avhengighet (Substance Use Disorder) diagnosticeres ut fra 11 kriterier i DSM-5 (minst 2 de siste 12 mnd). Alvorlighetsgrad: Mild (2–3), Moderat (4–5), Alvorlig (6+). Behandling *må* tilpasses alvorlighetsgrad, stofftype, komorbiditet, og pasientens livssituasjon – ikke «one size fits all».

Diagnostiske kriterier (DSM-5) – rask oversikt

1. Tolererer større mengder / lenger tid enn tenkt.
2. Ønske / feilede forsøk på å kutte ned / slutte.
3. Mye tid brukt på å skaffe, bruke, restitere.
4. Craving / sterkt ønske om å bruke.
5. Gjentatte feil i forpliktelser (jobb, skole, hjem).
6. Fortsatt bruk til tross for sosiale/relasjonelle problemer.
7. Viktige aktiviteter gitt opp / redusert.
8. Gjentatt bruk i fysisk farlige situasjoner.
9. Fortsatt bruk til tross for fysiske/psykiske problemer forverret av stoffet.
10. Toleranse (mer for samme effekt / mindre effekt av samme dose).
11. Abstinenssyndrom / bruker for å unngå abstinens.

Behandlingsskala etter alvorlighetsgrad

Stof-spesifikke hensyn

• Opioider: MAT er *førstevalg* (WHO, UNODC, norske retningslinjer). Detoks uten MAT = høy recidiv + overdoserisiko ved recidiv (tapt toleranse). Buprenorfín/naloxon (Suboxone) førstevalg i Norge. Metadon ved behov. Naltrekson (Vivitrol) etter full detoks / motivasjon for total abstinens.
• Alkohol: Detoks innlagt (benzodiazepin-protokoll). MAT: Naltrekson (reduserer tung drikke), Akamprosat (vedlikehold abstinens), Disulfiram (avskrekkelse – krever full forståelse/samtykke).
• Stimulanter (amfetamin, kokain, met): Ingen godkjent MAT. KBT (CBT), Contingency Management (CM – belønning for rene prøver), Matrix Model, fysisk trening, søvnnormalisering. Vurder depresjon/ADHD som komorbiditet.
• Cannabis: KBT, MI, avhengighetsfokusert terapi. Ingen MAT. Fokus på søvn, angst, motivasjon, kognitiv funksjon.
• Benzodiazepiner / Z-hypnotika: Langsom tapering (måneder) under legeovervåkning. KBT for søvn/angst. Unngå skift til annen benzo.

Symptomdirigert tiltak (akutt / underveis)

Alvorlighetsgrad	Anbefalt intensitet	Eksempler
Mild (2–3 kriterier)	Tidlig intervenasjon / Ambulant	Motivasjonell intervju (MI) 1–4 timer, KBT-gruppe, digitalt selvhjelp (f.eks. eMeistring Rus), sjekk hos fastlege, AA/SMART Recovery.
Moderat (4–5)	Strukturert ambulant / Daglig rehabilitering	Ukentlig individuell terapi (KBT/MI) + gruppe 1–2 ganger/uke, MAT ved opioid/alkohol, daglig rehabilitering 3–5 dager/uke i 3–6 mnd, urinprøver / PEth.
Alvorlig (6+)	Innlagt rehabilitering + MAT	Medisinsk detoks (innleggelse), innlagt TSB 6–12 uker, MAT (buprenorfín/metadon/naltrekson), intensiv terapi, psykiatrisk komorbiditet behandles parallelt, ettervernsplan obligatorisk.

Symptom / situasjon	Tiltak
Akutt overdosering (opioider)	Naloxon (Nyxoid nesespray / Prenoxad sprøyte) – gi umiddelbart, ring 113. Flere doser kan være nødvendig (fentanyl).
Alkoholavvikling med anfallsrisiko	Innleggelse, diazepam-protokoll, tiamin IV/PO, Mg, K, fosfat, overvåkning.
Alvorlig abstinenssmerte / autonom hyperaktivitet	Klonidin / lofexidin, ikke-steroide antireumatika, gabapentin (off-label), hydraulisk balanse.
Intens craving (opioider/alkohol)	Naltrekson (oral/sprøyte), buprenorfín justering, akutt terapi-time, peer-support kontakt.
Psykose / alvorlig depresjon / selvskade	Akuttpsykiatrisk innleggelse, antipsykotika, antidepressiva, sikkerhetsplan.
Graviditet og avhengighet	Buprenorfín (monoprodukt) fortrinnsvis for metadon. Interdisciplinært team (jordmor, lege, TSB, barnevernet tidlig involvert for støtte – ikke straff).

Vanlige symptomer som indikerer behov for *profesjonell* vurdering

• Blodsprutete øyne, pupillforandringer, vektendring, dårlig higiene.
• Sovnforstyrrelser (dagsøvnighet, nattvåkning).
• Humørsvingninger (eufori → irritabilitet → depresjon).
• Isolering, hemmelighold, tap av interesser.
• Økonomiske problemer, gjeld, tyveri.
• Jobb-/skolefravær, ytelsesfall.
• Endret venneskar (kun brukere).

Veien frem: Samarbeid, ikke kontroll

Behandling fungerer best når pasienten opplever: «De forstår meg. De respekterer meg. De hjelper meg å nå *mine* mål.» Tvangsbehandling (i Norge: rusmiddelloven § 7–3, psykisk helseloven § 3–3) er siste utvei ved livsfare / alvorlig helseskade – og har lavere langsiktig effekt enn frivillig behandling.

Hvis du (eller en du kjenner) gjenkjenner deg: Ring **RusTelefonen 116 123** (døgnåpent, anonymt, gratis). Eller kontakt **fastlegen** i dag. Det er aldri for tidlig – og nesten aldri for sent.