Hvorfor reagerer hjernen så sterkt på harde lyder? Ny forskning gir svar
Mange opplever at sterke, harde lyder – som bilalarmer, byggestøy eller skrik – er nesten umulige å ignorere. De føles ubehagelige, ja nesten smertefulle. Men hva skjer egentlig i hjernen når vi utsettes for disse lydene? Et forskerteam fra Université de Genève og Genève Universitetssykehus har undersøkt nettopp dette, og resultatene publisert i Nature Communications gir fascinerende innsikt.
Når blir lyd «utålelig»?
Forskerne rekrutterte 27 friske voksne (20–37 år) og spilte av repeterende lyder med frekvenser mellom 0 og 250 Hz. Deltakerne skulle vurdere når lydene opplevdes som «grove» (diskrete) versus «jevne» (kontinuerlige), og rangere ubehaget på en skala fra 1 til 5.
Resultatet var tydelig: den øvre grensen for grovhet ligger ved ca. 130 Hz. Over dette høres lyden som en jevn, kontinuerlig tone. Men de lydene som ble rangert som mest uutholdelige – medスコア 5 – lå i området 40–80 Hz. Det er presist frekvensområdet brukes av alarmer, sirener og menneskelige skrik (inkludert babyer).
Årsaken er at når lydpulser repeteres raskere enn ca. hvert 25. millisekund (altså over 40 Hz), klarer ikke hjernen å forutsi de enkelte stimulene. I stedet oppfattes de som en uavbrutt, «ru» lyd som kutter igjennom all annen informasjon og krevmer oppmerksomhet.
Harde lyder aktiverer hjernens avversjonsnettverk
Ved hjelp av intrakranielle EEG-opptak (elektroder plassert direkte i hjernen) kartla forskerne hjerneaktiviteten. Når deltakere hørte lyder over 130 Hz, ble kun den primære auditive cortex i temporallappen aktivert – den «vanlige» hørselssonen.
Men ved lyder i 40–80 Hz-området skjedde noe vesentlig annerledes: amygdala, hippocampus og insula ble sterkt aktivert. Disse områdene er kjente for å være involvert i fremtredende (salience), avversjon (unnvilsomhet) og smerteprosessering.
«Disse lydene oppfordrer til amygdala, hippocampus og insula – alle områder relatert til fremtredende, avversjon og smerte. Dette forklarer hvorfor deltakerne opplevde dem som uutholdelige.»
– Luc Arnal, forsker
Dette forklarer hvorfor vi ikke kan «slå av» slike lyder: de kaprer nettverk som evolutionært er designet for å varsle om fare og tvinge til handling.
Relevans for nevrologiske lidelser
Forskerne påpeker at mange nevrologiske tilstander – som Alzheimers sykdom, autisme og schizofreni – viser atypiske hjernereaksjoner på 40 Hz-lyd. De håper videre forskning på disse nettverkene kan åpne for tidlig oppdagelse av slike tilstander ved enkle lydstimulustester.
Tidligere:Vanlige lidelser i øre, nese og hals (ØNH): Oversikt over symptomer og når du skal til spesialist
Neste:Hvordan multippel sklerose kan påvirke hørselen: symptomer, typer og behandling