Hjem >> helse >> Hvem opererer galleblæren? Kirurgi ved gallestein og galleblærebetennelse

Hvem opererer galleblæren? Kirurgi ved gallestein og galleblærebetennelse

Hvem opererer galleblæren? Kirurgi ved gallestein og galleblærebetennelse

Fjerning av galleblæren (kolecystektomi) er en av de mest utførte bukkirurgiske inngrep i Norge og verden. Den utføres av **gastrointestinalkirurger (GI-kirurger)** eller **generelle kirurger** med faglig kompetanse i laparoskopisk buk kirurgi. I Norge er det GI-kirurgi som er hovedfaget for buk kirurgi; generelle kirurger opererer også galleblære, spesielt i mindre sykehus.

Hvorfor fjernes galleblæren?

Galleblæren lagrer galleverv (produsert i leveren) som emulsifierer fett i fordøyelsen. Problemer oppstår hovedsakelig ved **gallestein (kolelitiase)**:

  • Stein blokkerer cystisk gang → **akutt kolecystitt** (betennelse, smerte, feber).
  • Stein vandrere til felles gallegang (coledokus) → **kolangitt** (livstruende infeksjon) eller **pankreatitt** (blokkerer pankreasgang).
  • Kroniske symptomer: gjentatte angrep, dyspepsi, intoleranse for fett.
  • Porcelain galleblære (kalsifisert vegg) – 10–25 % kreftsrisiko.
  • Polyper >1 cm – risiko for malignitet.

To operasjonsteknikker

Laparoskopisk (nøkkelhul)Åpen (konvensjonell)
Snitt4 små (10–12 mm) – én for kamera, 3 for instrumenter1 stort (10–15 cm) i høyre overkjeve / midtlinje
AnestesiGenerellGenerell
Varighet45–90 min60–120 min
BlodtapMinimaltStørre
Smerte postopMindreMer
OppholdDagkirurgi / 1 natt2–4 dager
Restitusjon1–2 uker4–6 uker
NarveSmå, kosmetiskeSynlig linje
Indikasjon for åpen–Alvorlig betennelse/flegmon, blødningsdiatese, stor fedme, graviditet 3. trimester, tidligere omfattende buk kirurgi med forwachsninger, mistanke om kreft som krever ekstensiv reseksjon

**Laparoskopisk er standard i dag (>90 % av elektive inngrep).** Konvertering til åpen skjer ved 2–5 % (vanskelig anatomi, blødning, usikker oversikt).

Forløp og etterlevelse

  • Kosthold: Samme dag – væske, neste dag – normal kost (unngå veldig fett første uke).
  • Smerte: Paracetamol + NSAID (ibuprofen) jevnlig 3–5 dager. Opioider sjelden nødvendig.
  • Aktivitet: Gå så tidlig som mulig. Tungt løft (>5–10 kg) unngås 2–4 uker (lap/åpen).
  • Arbeid: Kontor 1–2 uker (lap), 3–4 uker (åpen).
  • Kontroll: Vanligvis ingen rutinemessig poliklinikk – kontakt lege ved feber >38,5°C, sterk smerte, gul farge, blødning fra sår, pustevansker.

Komplikasjoner (sjelden, men alvorlige)

  • Gallegangsskade (0,3–0,5 %): Mest alvorlig – kan kreve kompleks rekonstruksjon (hepaticojejunostomi) ved spesialisert senter.
  • Gallelekkasje: Fra cystisk gangstump / leverbærerakter – drainering ± ERCP med stent.
  • Blødning: Fra leverbærer / portale vener.
  • Infeksjon: Sårinfeksjon, intraabdominelt abscess.
  • Skade på tarmen / blodkår.
  • Postkolecystektomi-syndrom (10–15 %): Vedvarende smerte, dyspepsi, diaré (gallesyrepåvirkning), sfinkter of Oddi dysfunksjon.

Liv uten galleblære

Fullt mulig. Leveren produserer fortsatt galle (600–1000 ml/døgn) som rinner kontinuerlig i tykktarmen. De fleste spiser normalt. Noen opplever løsere avføring / diaré etter fettrike måltider – håndteres med lavfettkost, kolestyramin (gallesyrebinder), pancreatin. Ingen livslange diettbegrensninger for de fleste.

Kolecystektomi er en sikker, velstandardisert operasjon med lav komplikrasjon og rask restitusjon – spesielt laparoskopisk. Tidlig operasjon ved akutt kolecystitt (innen 72 timer) gir best resultat.