Hvem opererer galleblæren? Kirurgi ved gallestein og galleblærebetennelse
Fjerning av galleblæren (kolecystektomi) er en av de mest utførte bukkirurgiske inngrep i Norge og verden. Den utføres av **gastrointestinalkirurger (GI-kirurger)** eller **generelle kirurger** med faglig kompetanse i laparoskopisk buk kirurgi. I Norge er det GI-kirurgi som er hovedfaget for buk kirurgi; generelle kirurger opererer også galleblære, spesielt i mindre sykehus.
Hvorfor fjernes galleblæren?
Galleblæren lagrer galleverv (produsert i leveren) som emulsifierer fett i fordøyelsen. Problemer oppstår hovedsakelig ved **gallestein (kolelitiase)**:
- Stein blokkerer cystisk gang → **akutt kolecystitt** (betennelse, smerte, feber).
- Stein vandrere til felles gallegang (coledokus) → **kolangitt** (livstruende infeksjon) eller **pankreatitt** (blokkerer pankreasgang).
- Kroniske symptomer: gjentatte angrep, dyspepsi, intoleranse for fett.
- Porcelain galleblære (kalsifisert vegg) – 10–25 % kreftsrisiko.
- Polyper >1 cm – risiko for malignitet.
To operasjonsteknikker
| Laparoskopisk (nøkkelhul) | Åpen (konvensjonell) | |
|---|---|---|
| Snitt | 4 små (10–12 mm) – én for kamera, 3 for instrumenter | 1 stort (10–15 cm) i høyre overkjeve / midtlinje |
| Anestesi | Generell | Generell |
| Varighet | 45–90 min | 60–120 min |
| Blodtap | Minimalt | Større |
| Smerte postop | Mindre | Mer |
| Opphold | Dagkirurgi / 1 natt | 2–4 dager |
| Restitusjon | 1–2 uker | 4–6 uker |
| Narve | Små, kosmetiske | Synlig linje |
| Indikasjon for åpen | – | Alvorlig betennelse/flegmon, blødningsdiatese, stor fedme, graviditet 3. trimester, tidligere omfattende buk kirurgi med forwachsninger, mistanke om kreft som krever ekstensiv reseksjon |
**Laparoskopisk er standard i dag (>90 % av elektive inngrep).** Konvertering til åpen skjer ved 2–5 % (vanskelig anatomi, blødning, usikker oversikt).
Forløp og etterlevelse
- Kosthold: Samme dag – væske, neste dag – normal kost (unngå veldig fett første uke).
- Smerte: Paracetamol + NSAID (ibuprofen) jevnlig 3–5 dager. Opioider sjelden nødvendig.
- Aktivitet: Gå så tidlig som mulig. Tungt løft (>5–10 kg) unngås 2–4 uker (lap/åpen).
- Arbeid: Kontor 1–2 uker (lap), 3–4 uker (åpen).
- Kontroll: Vanligvis ingen rutinemessig poliklinikk – kontakt lege ved feber >38,5°C, sterk smerte, gul farge, blødning fra sår, pustevansker.
Komplikasjoner (sjelden, men alvorlige)
- Gallegangsskade (0,3–0,5 %): Mest alvorlig – kan kreve kompleks rekonstruksjon (hepaticojejunostomi) ved spesialisert senter.
- Gallelekkasje: Fra cystisk gangstump / leverbærerakter – drainering ± ERCP med stent.
- Blødning: Fra leverbærer / portale vener.
- Infeksjon: Sårinfeksjon, intraabdominelt abscess.
- Skade på tarmen / blodkår.
- Postkolecystektomi-syndrom (10–15 %): Vedvarende smerte, dyspepsi, diaré (gallesyrepåvirkning), sfinkter of Oddi dysfunksjon.
Liv uten galleblære
Fullt mulig. Leveren produserer fortsatt galle (600–1000 ml/døgn) som rinner kontinuerlig i tykktarmen. De fleste spiser normalt. Noen opplever løsere avføring / diaré etter fettrike måltider – håndteres med lavfettkost, kolestyramin (gallesyrebinder), pancreatin. Ingen livslange diettbegrensninger for de fleste.
Kolecystektomi er en sikker, velstandardisert operasjon med lav komplikrasjon og rask restitusjon – spesielt laparoskopisk. Tidlig operasjon ved akutt kolecystitt (innen 72 timer) gir best resultat.
Tidligere:DOMS (forsinket muskelsårhet) – årsak, behandling og forebygging
Neste:Vitaminer og mineraler som ikke bør tas sammen – interaksjonsguide
