Fra insekter til blod i bakverket – hvor går grensen for matkultur?
Forfatteren (40-åring) overkom aversjon mot å spise insekter (kulturell, ikke logisk). Men da Nordic Food Lab foreslo dyreblod som egg-erstatning i baking (surdeigs-blod-pannekaker, blod-iskrem, sjokolade-blod-svampkake), kom brekningsrefleksen tilbake.
Blod – en ressurs, ikke avfall
Blod fra slakteri går ofte til dyrefôr, medisiner, kosmetikk, sigaretter. Å bruke det som egg-erstatning (koaguleringsegenskaper) er mer bærekraftig, lokalt, sesongbasert, mindre avfall. Organisk Tilsynet: tvinger kulinarisk verden til kreativitet.
Forfatteren innrømmer: «Jeg trenger tid før jeg sier: to kuler blod-iskrem i kjeglen min, takk.»
Hva med deg?
Ville du spist en blod-basert rett umiddelbart, eller trengt du tid til å vanne deg?
Tidligere:Når får du si «Jeg er for gammel til dette»?
Neste:Hvordan trening gjør deg lykkeligere – vitenskapen bak glæden
