Rhinosporidiose: Sjelden parasittinfeksjon i nese/øye
Hva er rhinosporidiose?
Rhinosporidiose er en kronisk, granulomatøs infeksjon forårsaket av Rhinosporidium seeberi – en akvatisk parasitt i gruppen Mesomycetozoea (tidligere antatt å være en sopp). Den rammer først og fremst nesehulen og øyeomgivelsene.
Epidemiologi
- Endemisk i Sør-India og Sri Lanka (flest tilfeller)
- Også funnet i Afrika, Sør-Amerika, Sydøst-Asia
- Sporadiske tilfeller verden over (reiseassosiert)
- Menn > kvinner, ofte unge voksne / arbeidere i jordbruk/fiske
Infeksjonsvei
- Bad i / kontakt med stagnert ferskvann (dammer, rismarker, bekkar) som inneholder parasittens sporer
- Sporer trenger inn via slemhinner (nese, øye, sjelden øre, rektum, genitaler)
- Ingen smitte mellom mennesker
Klinisk bilde
- Karakteristisk vekst: «Vorte-lignende», polypøs, granulomatøs, lettblødende, ofte pedikulert (stilk)
- Lokalisasjon: Nesehule (septum, turbinater) > konjunktiva / tarsalplater > øre, rektum, genitaler
- Symptomer: Neseblod (epistaxis), nesehindring, rennende nese (rhinoré), øyekladde, rødme, kløe, følelse av fremmedlegeme, hoste (ved nasofaryngeal lokalisasjon)
- Ofte asymptomatisk lenge, så progresjon over år/tiår
- Sekundær bakteriell infeksjon vanlig (smerte, purulent utflod)
Diagnostikk
- Klinisk mistanke ved endemisk område/reise + typisk lesjon
- Histologi (biopsi/eksisjon): Viser store, tykkveggede sporangier (sporepose) fylt med endosporer (6–10 µm), som sprenger og frigjør sporer. Omgitt av granulomatøs inflammasjon.
- Farging: PAS+, GMS+, Müller-fargning (endosporer)
- PCR / molekylær: Bekrefter art (Rhinosporidium seeberi)
- Kultur: Ikke mulig på kunstige medier – parasitten vokser ikke in vitro (hovedgrunn til manglende medikamentell kur)
Behandling
Kirurgisk (hovedbehandling)
- Eksisjon av lesjonen – må være fullstendig for å unngå residdv
- Elektrokauterisasjon / elektrokoagulering av base – dreper resterende sporer i vevet, reduserer residdv markant
- Bred eksisjon + elektrokoagulering = gylden standard (lavest residdvrate)
- Endoskopisk tilnærming ved nasale lesjoner
- Kryoterapi, laser (CO2, KTP) – alternativer
Medikamentøst (eksperimentelt / adjuvans)
- Dapsone (antibakterielt, antiinflammatorisk) – anekdotisk effekt, brukes ved multipla/inoperable lesjoner
- Ketokonazol, itraconazol – begrenset evidens
- Ingen godkjent systemisk kurativ medikamentøs behandling
Prognose
- God ved komplett kirurgisk fjerning med elektrokoagulering
- Residiv vanlig ved ufullstendig eksisjon (30–50 %)
- Sjelden livstruende, men sekundærinfeksjoner kan gi sepsis
- Dødelighet veldig lav (< 1 %), men morbiditet (blødning, obstruksjon, kosmetisk) betydelig
Forebygging
- Unngå bad i stagnert vann i endemiske områder
- Bruk neseklipp / beskyttelsesbriller ved arbeid i risikovann
- God vannkvalitet, drenering av dammer
Tidligere:Lipotoksisitet: Når fett skader organer som ikke er laget for fettlagring
Neste:Blefaroptose (senket øyelokk): Årsaker, symptomer og behandling
