Lymfopeni: Årsaker, typer og behandling av lavt lymfocyt-tall

Lymfopeni, også kalt lymfocytopeni, betyr at antall lymfocytter (en type hvite blodlegemer) i blodet er anormalt lavt. Lymfocytter er avgjørende for immunforsvaret, og en reduksjon øker risikoen for infeksjoner. Tilstanden kan skyldes blodsykdommer (leukemi, Hodgkins lymphoma), autoimmunlidelser, infeksjoner (HIV), medikamenter (kemoterapi, immunsuppressiva) eller ernæringsmangler.

Det finnes tre hovedtyper lymfocytter: T-celler, B-celler og naturlige killer-celler (NK-celler). Lymfopeni kan ramme én eller flere typer.

T-lymfocytopeni

Redusert antall T-celler (under 20 % av totale lymfocytter) gir økt sårbarhet for oportunistiske infeksjoner som lungebetennelse og kryptokokkose. Ofte sett ved HIV/AIDS.

B-lymfocytopeni

Lavt B-celleantall med normaliserte andre celler påvirker antistoffproduksjonen. Vanlig årsak: medikamenter som undertrykker immunsystemet (f.eks. rituksimab).

NK-celle lymfopeni

En sjelden form med lavt antall naturlige killer-celler, som normalt bekjemper virusinfiserte celler og kreftceller. Øker risiko for virusinfeksjoner og maligniteter.

Diagnose stilles ved blodprøver (differenstelling). Lymfopeni skiller seg fra pancytopeni (lavt tall på alle blodceller) ved at kun lymfocytter er redusert, selvom de kan overlappe.

Behandling avhenger av årsak: ved medisinsk utlöst lymfopeni normaliseres tallene ofte etter avsluttet kur. Ved HIV gir antiretroviral terapi god effekt. Ved alvorlig immunsvikt kan immunglobulin-substitusjon eller vekstfaktorer være nødvendig. Mild, asymptomatisk lymfopeni krever ofte kun overvåkning.