CCSVI og multippel sklerose: Teori, forskning og status i dag

CCSVI (Chronic Cerebrospinal Venous Insufficiency) er en omstridt teori som foreslår at fortrengning av venene som drenerer hjernen og ryggmargen kan være en årsak til multippel sklerose (MS). Teorien ble fremmet av dr. Paolo Zamboni i Italia i 2009, og har siden vakte stor debatt og forskning.

Hva er teorien?

Zamboni påsto at innsnevrede eller avviklige hjerveiner (stenoser) fører til redusert utflyt av oksygenfattig blod, økt trykk, og lekkasje av immunceller og jern fra blodkar til hjervev. Dette kan trigge eller forverre den autoimmunne reaksjonen som kjennetegner MS. Han brukte ultralyd (Doppler) for å diagnostisere CCSVI basert på fem kriterier (Zamboni-kriteriene).

Forskningssituasjonen: Blandede resultater

Zambonis pilotstudie viste sterk sammenheng mellom CCSVI og MS. Men senere, større og mer kontrollerte studier har ikke kunne replisere funnene. Flere studier finner ingen signifikant forskjell i venøs avvik mellom MS-pasienter og friske kontroller. Det er også tvil om ultralyd er sensitiv nok; venografi (røntgen med kontrast) kan være mer presis, men er invasiv.

Behandling: «Liberation procedure» (angioplasti)

En teknikk hvor ballongkateter utvider de fortrengte venene har vært utprøvet. Noen pasienter rapporterer midlertidig symptomlindring, men randomiserte kontrollerte studier (f.eks. PREMiSe-studien) har ikke vist klinisk signifikant effekt på MS-sykdomsgang. Prosedyren bærer også risiko for komplikasjoner (venøs ruptur, stentmigrering).

Status i dag

Store nevrologiske selskaper (EAN, AAN, Norsk nevrologisk forening) anbefaler ikke rutinemessig screening eller behandling for CCSVI utenfor kliniske studier. Teorien anses som ikke bevist. Fremtidig forskning med bedre bildegivning og lengre oppfølging er nødvendig for å avgjøre om CCSVI er en årsak, en konsekvens, eller en epifenomen ved MS.