Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Fengselpsykiatri: Oppgaver, utfordringer og betydning for rehabilitering

Fengselpsykiatri: Oppgaver, utfordringer og betydning for rehabilitering

Hva er fengselpsykiatri?

Fengselpsykiatri er et fagområde innen psykiatrien som retter seg mot psykiske lidelser hos innsatte. Målet er diagnostikk, behandling og forebygging av psykisk lidelse i fengsel, samt bidra til rehabilitering og samfunnssikkerhet.

Omfang og organisering (Norge)

  • Ansvar: Regional helseforetak (RHF) via distriktspsykiatriske sentre (DPS) / fengselspsykiatriske tverrfaglige team (FPT).
  • Samarbeid: Kriminalomsorgen (fengselspersonell), BPA, Tverrfaglig team (lege, psykiater, psykolog, sosionom, sykepleier, ergoterapeut).
  • Lovgivning: Fengselloven, Pasientrettighetsloven, Spesialisthelsetjenesteloven. Innsatte har samme rett til helsetjenester som øvrige beboere.

Vanlige lidelser hos innsatte

  • Psykotiske lidelser (skizofreni, psykose) – 10–15 % (vs ~1 % i befolkningen).
  • Rusrelaterte lidelser – >50 % har livstid diagnose.
  • Personlighetsforstyrrelser (antissosial, borderline) – hyppige.
  • Nevrotiske lidelser (depresjon, angst, PTSD) – svært vanlige.
  • Nevroutviklingsforstyrrelser (ADHD, autism) – ofte udiagnostisert.
  • Intellektuell funksjonsnedsettelse.

Kjerneoppgaver

  • Kartlegging/utredning: Ved innkomst (screening), ved mistanke om psykose/selvmord, ved overføring/slipp.
  • Behandling: Psykoedukasjon, KBT, dialektisk atferdsterapi (DBT), medikamenter (antipsykotika, antidepressiva, humørstabilisatorer, ADHD-medisin).
  • Krisemestring: Selvmordsforebygging, akutt psykose, voldsfare.
  • Medisinsk ansvar: Foreskriving, overvåkning (bivirkninger, metabolisk, EKG), injeksjonsdepot (ved manglende adhærens).
  • Rehabilitering: Behandlingsplan for slipp, samarbeid med BPA, NAV, DPS, bolig, arbeid.
  • Rådgiving til fengsel: Sikkerhetsceller, isolasjon, besøk, straffereaksjoner ved psykisk sykdom.

Utfordringer

  • Høy prevalens + lav ressursdekning (mange fengsler har <100 % legetime).
  • Sikkerhet vs. terapi (kontroll, isolasjon, manglende privatliv).
  • Adhærens: tvang, mistanke, kognitivt nedsettelse.
  • Overføringssikkerhet: informasjonsflyt fengsel–DPS–BPA–kommune ved slipp.
  • Stigma, lavt behandlingsmotivasjon, kompleks komorbiditet.

Evidensbasert praksis

  • Integrert behandling av rus + psykisk lidelse (dual diagnosis).
  • Traumeinformatert tilnærming (høy prevalens av PTSD, komplekst trauma).
  • Risikovurdering (HCR-20, START) for vold/selvmord.
  • Peer-støtte, brukermedvirkning.

Fremtid

Styrking av fengselspsykiatrien: mer lege/psykolog-tid, digitale verktøy (telepsykiatri), tidlig innsats, bedre overgang til frihet. Samfunnnytt: redusert residiv, lavere samfunnskostnad, menneskerettigheter.