Kongens onde: Historisk sykdom og kongelig berøring

Kongens onde (latin: scrofula) er et gammelt navn på skrofulose – en tuberkuløs infeksjon i lymfeknutene på halsen. I middelalderen og tidlig nyere tid i Frankrike og England, trodde man at sykdommen kunne kureres ved at kongen berørte de syke. Dette kalte man «den kongelige berøring», og store seremonier ble avholdt der hundrevis av mennesker søkte helbredelse fra monarket.

Medisinsk bakgrunn

Tuberkulose angriper primært lungene, men hos personer med svekket immunforsvar kan den spre seg til lymfeknuter andre steder – hyppigst i halsen. Hos voksne er årsaken nesten alltid bakterien Mycobacterium tuberculosis. Tuberkulose er en av de eldste kjente smittsomme sykdommer, og kongens onde har sannsynligvis påvirket mennesker siden antikken.

Konger som praktiserte helbredelse

Edvard Bekjenneren av England og Filip I av Frankrike var de første kongene som berørte scrofula-pasienter. Deltakere fikk ofte gullmynter («engler») som troddes ha magisk kraft. Evnen til å helbrede ansåts å arves av påfølgende monarker. Ludwig XV berørte kanskje over 2000 syke. Karl X var den siste franske konge til å utøve praktikken (1825), mens dronning Anne var den siste engelske monark (hennes regjeringstid endte 1714).

Fra magi til medisin

I 1400-tallet ble troen på kongens helbredende kraft overført til mynter han hadde berørt – «engler». Selv etter at myntproduksjonen opphørte, trodde folk at lignende gullmedaljoner hadde samme effekt. I dag behandler man skrofulose med kombinasjoner av antibiotika over opptil et år – en vitenskapelig tilnærming som har erstattet den kongelige berøring.