Hva er CADASIL?

CADASIL – arvelig litenkårsykdom i hjernen

CADASIL (Cerebral Autosomal Dominant Arteriopathy with Subcortical Infarcts and Leukoencephalopathy) er den mest vanlige arvelige hjerneslagsyndromet. Det forårsakes av mutasjoner i NOTCH3-genet på kromosom 19, som fører til degenerasjon av glatte muskelceller i små og mellomstore hjernearterier.

Arvefølge og genetikk

• Autosomal dominant – 50 % sannsynlighet for arving hvis en forelder har mutasjonen.
• NOTCH3 kodere for reseptor avgjørende for vaskulær utvikling/vedlikehold.
• Mutasjon → akkumulering av aberrant NOTCH3-protein (GOM – granular osmiophilic material) i vaskulære glatte muskelceller → celle død → veggtykkelse, lumeninnsnevring, blødnings-/iskemi-risiko.
• Penetrans høy, men expressivitet varierer (alder ved debut, symptomtype).

Klinisk bilde

• Migrene med aura: Ofte første symptom (gj.sn. 30–40 år), mer alvorlig/frekvent enn vanlig migrene.
• Residivérende iskemiske slag / TIA: Gj.sn. debut 45–55 år. Lakunære infarkter (basale ganglioner, thalamus, pons, internt kapsel).
• Kognitiv nedgang / vaskulær demens: Progressiv, subcortical profil (eksekutiv dysfunksjon, bradyfreni, gangforstyrrelse).
• Psykiatriske symptomer: Depresjon, apati, psykose (sjeldenere).
• Andre: Epilepsi, hudforandringer (livedo reticularis – sjelden).

Diagnostikk

1. Klinisk mistanke: Ung voksen med slag, migrene med aura, positiv familiekrønike.
2. MR hjernen: Karakteristiske hvitematerforandringer (T2/FLAIR hyperintensitet) i anterior temporallober (spesifikt for CADASIL), eksterne kapsel, pons, cerebellum. Mikroblødninger (SWI/T2*).
3. Genetisk testing: NOTCH3 sekvensering (gold standard). Påvist mutasjon bekrefter diagnose. Kan brukes præsymptomatisk / prenatalt (etisk vurdering).
4. Hudbiopsi: GOM i små arterier (immunhistokjemi / elektronmikroskopi) – alternativ hvis genetikk utilgjengelig.

Behandling og forvaltning

• Ingen kurativ behandling. Fokus på sekundærprofylakse og symptombehandling.
• Antitrombotisk: Acetylsalicylsyre (ASA) 75–100 mg/dag ved iskemisk slag/TIA (kontroversielt ved ren migrene). Unngå antikoagulering (høy blødningsrisiko pga. mikroangiopati).
• Migreneprofylakse: Betablokkere, topiramat, candesartan. Unngå triptaner / ergotalkaoid (vaskokonstriktion → økt slagrisiko).
• Blodtrykkontroll: Mål < 130/80 (RAAS-hemmere foretrukket).
• Statin: Vurder ved dyslipidemi / vaskulær risiko.
• Rehabilitering: Fysio, ergo, tale, kognitiv trening, psykologisk støtte.
• Genetisk rådgiving: Obligatorisk før præsymptomatisk testing. Familieplanlegging (PGD mulig).

Prognose

• Median overlevelse ~60–65 år (bedre ved moderne vaskulær risikofaktor-kontroll).
• Dødssårsak: Slag, aspirasjonspneumoni, demenskomplikasjoner.
• Kvalitetliv varierer – tidlig diagnose + multdisfaglig oppfølging avgjørende.